AGDER: I løpet av den siste uken har norsk asylpolitikk og -praksis igjen blitt satt på dagsorden, etter pågripelsen av Maria Amelie 12. januar. 25-åringen fikk endelig avslag på sin asylsøknad i 2004, men har oppholdt seg i Norge frem til nå.

Som kjent er hun ikke alene. Trolig finnes det minst 10.000 mennesker som bor i Norge uten oppholdstillatelse. Ifølge Amnesty er det grunn til å tro at minst 1500 av disse har vært i landet i over fem år. Hvor mange av dem som holder til i Agder er uvisst.

— Flesteparten er nok i Oslo, ettersom det er lettere å gjemme seg bort i en stor by. Men det er helt sikkert en del her også, sier Magnus Andreassen, leder av utlendingsseksjonen i Agder politidistrikt.

82 utvist i Agder

En asylsøker som får endelig avslag på sin asylsøknad må forlate landet innen en satt tidsfrist. Hvis fristen ikke overholdes kan politiet sende han eller henne ut med tvang.

Totalt ble det tvangsutsendt 210 personer fra Kjevik i løpet av fjoråret. Blant dem var 71 serbere som ble pågrepet i en landsomfattende aksjon i september i fjor. Politiet besøkte da flere asylmottak på Sørlandet og hentet de som hadde fått endelig avslag. I løpet av kort tid ble samtlige satt på et chartret fly og fløyet ut av landet. Blant disse var barnefamilier som hadde vært i landet i 3-4 år.

Personer som ikke reiser frivillig risikerer å bli utvist fra landet. Dette innebærer at de må betale for utreisen selv og blir ilagt et innreiseforbud som kan vare i flere år. Ifølge Magnus Andreassen opprettet politiet i Agder 82 utvisningssaker i 2010. — 33 av disse var EØS-borgere, resten fra andre deler av verden, sier Andreassen.

Bor på mottak i årevis

Utvisningssaker reises også mot utlendinger som begår straffbare handlinger. Disse risikerer som regel et varig innreiseforbud.

Blant de som har fått avslag på asylsøknaden finnes det noen som ikke kan sendes ut. Dette skyldes blant annet at de har en uklar identitet eller at de kommer fra land Norge ikke sender folk tilbake til. Dette var tilfellet i 12 av utvisningssakene i Agder i fjor.

— Hvis vi ikke klarer å etterforske oss frem til rett identitet er det ikke så mye mer vi kan gjøre. Disse får et tilbud om å være på et ventemottak på Lier, sier Andreassen.

En asylsøker som oppholder seg i landet etter utreisedatoen er her ulovlig. Men til tross for dette blir mange likevel boende i flere år, noen så lenge som ti år, selv om de ikke har fått innvilget asyl. Ifølge UDI er noen av disse såkalt ureturnerbare, som kan være personer med dårlig helsetilstand, uten klar identitet eller som kommer fra land med svært utstabile forhold.

Sendes ut innen 48 timer

Ved ankomst til Norge blir alle som søker asyl registrert hos politiets utlendingsenhet (PU). Etter å ha gjennomført et intervju blir de sendt til et transittmottak på Østlandet. Mens søknaden behandles bor de fleste enten her eller på andre asylmottak.

— Noen av søknadene er åpenbart grunnløse og blir behandlet i løpet av 48 timer. Deretter sendes de tilbake, sier Cecilie Dahle i UDI region sør.

De øvrige søknadene blir behandlet på ordinær måte, ved at UDI undersøker om den enkelte har krav på beskyttelse.

— Tiden dette tar kan variere. Barn som kommer alene blir prioritert først. Får man innvilget opphold starter prosessen med å finne et egnet bosted. Ved avslag får søkeren et tilbud om frivillig hjemreise. Det er mulig å klage på avslaget til Utlendingsnemnda, som normalt behandler saken i løpet av ti måneder. Får man avslag også her er det endelig, men det går an å be om en omgjøring eller gå til en sivil domstol. Går man til en sivil domstol opphører tilbudet om fri rettshjelp, sier Dahle.

Det er mulig å trekke asylsøknaden, men det går ikke an å i stedet søke om ordinær arbeidstillatelse.

— Norge har ikke hatt fri arbeidsinnvandring siden 1970-tallet, så alle som ønsker å jobbe i Norge må søke om dette i sitt eget hjemland, sier Dahle.

Forsvinner fra mottak

I Aust- og Vest-Agder er det til sammen 13 asylmottak. Ifølge Andreassen hender det at folk forsvinner fra disse mottakene. Noen klarer også å komme seg til Norge uten å bli registrert noe sted. Hvor disse personene er og hva de driver med er det ingen som har full oversikt over, men ifølge Amnesty og andre organisasjoner lever mange i stor sosial nød. En del jobber svart, noen blir grovt utnyttet i arbeidsmarkedet, mens andre prostituerer seg for å overleve. Noen begår også straffbare handlinger.

— De som begår kriminelle handlinger er de vi oftest kommer i kontakt med. Disse blir straffeforfulgt og skal sone en eventuell dom i Norge før de sendes ut. Er det snakk om bagatellmessige forhold kan det være at de sendes ut med en gang, sier Andreassen.

Gjennom forskjellige kontroller kommer politiet over personer uten oppholds- eller arbeidstillatelse, men som aldri har gjort seg skyldig i noe straffbart. Disse blir som regel varetektsfengslet i påvente av utreise.