— Det er litt underlig at ordførerne på Agder snart skal på tur til Luleå i Sverige for å studere datalagring når de bare kunne ha kommet til Vennesla, for her er vi i gang. Jeg blir med på turen og slutter rekkene, men ..., sier ordfører Bransdal.

Slik presenterte Bulk Infrastructure Støleheia og N01 Campus på den store datasenter-messen i Frankfurt i høst. Nå mener ordføreren i Vennesla at Støleheia kan bli like viktig som bedriftene i Korsvikfjorden har vært. Foto: BULK INFRASTRCTURE

Det er 5. januar. Bransdal er nettopp ferdig med et nytt «samtalemøte» med Iveland om kommunesammenslåing når vi møter henne på ordførerkontoret for å snakke om hva som blir viktigst i det nye året.

Korsvikfjorden med sine oljebedrifter har vært et hjerte i utviklingen av Sørlandet de siste tiårene. I fremtiden kan det bli Støleheia. Vi gjennomfører det grønne skiftet.

— Datalagring er den store saken. Ingenting kan måle seg med den. Samfunnsviter Jon P. Knudsen sa det på Agderkonferansen for to år siden: «Snart flytter tyngdepunktet i landsdelen to mil inn fra kysten», sa han. Det er det som kan skje nå, sier Bransdal.

- Sørlandets fremtid

Peder Nærbø i Bulk Eiendom regnet seg fram til Stølen og Støleheia mellom Øvrebø og Vennesla. Der ligger Statnetts enorme transformatorstasjon. Haugevis av høyspentlinjer går inn til stedet. Han ba om tomt. Det var begynnelsen.

Nå er planeringen i gang, og Nærbø jobber for å få inn leietakere i det første datalageret som skal bygges til våren. Parken vil få plass til ti av verdens største datasentre.

— Korsvikfjorden med sine oljebedrifter har vært et hjerte i utviklingen av Sørlandet de siste tiårene. I fremtiden kan det bli Støleheia. Vi gjennomfører det grønne skiftet. Dette er Sørlandets fremtid, men da må Sørlandet gripe muligheten, sier Bransdal.

Litt skuffet

Hun er ikke så rent lite skuffet over regionale byråkrater og myndigheter. I Setesdal utreder man muligheter for datalagring, i Vest-Agder fylke er det flere utredninger og prosesser på gang.

— Noen blir så glade i prosessene sine, at de blir motstandere i stedet for medspillere. Det vi trenger nå er ikke å utrede hva som kan skje om fem år. Det vi trenger er at hele Sørlandet støtter og slutter opp om mulighetene på Stølen. Der har vi investor Peder Nærbø som er i gang. Der skaper vi nå grunnlaget for noe som kan knoppskyte utover Agder etter hvert, sier Bransdal.

Slik tenker Bulk Infrastructure å utvikle de 3110 dekarene med dataparken. Området med blå firkanter er det som planeres nå. Der skal ferdige datalager bygges og leies ut. Resten blir store tomter som ulike selskaper selv kan leie og bygge på. Oppe i bildet ser du Statnetts anlegg, nede i bildet ser du Avfall Sørs anlegg. Foto: BULK INFRASTRUCTURE

Det skal ha gått en kule varmt på en del regionale møter hun har hatt. Mer vil hun ikke si om det. Hun minner om at Vennesla har støttet UiA, E 18, E 39 og alle andre landsdelssaker. Nå mener hun det er på tide at alle støtter og jobber for mulighetene på Støleheia.— Det er forskjell på å utrede noe som kan bli noe, og å kjempe for gode rammebetingelser til det som holder på å etablere seg. Vi må få statsministeren og hele Norge til å se det som skjer på Støleheia. Sørlandet må kreve at det legges godt til rette. Det har med kraftregimer å gjøre og det har med fiberkabler å gjøre, sier Bransdal.

Diskusjonen om fiberkabel til Tyskland mener hun må ende med offentlig utbygging. Der sier hun Sørlandsbenken jobber godt og at regjeringen bør få konkludert fort.

— Den kabelen trenger vi om noen år. Bulk og Nærbø har allerede bygget fibernett fra Oslo til Støleheia og har også kjøpt rettighetene til fiberen i Skagerrak-kabelen til Danmark, sier Bransdal.

Verdens største

Hun er ikke redd for å ta fram de største bokstavene:

— Datalagring er én ting. I tillegg kommer alt rundt. Resirkulering av servere, gjenbruk, kompetansebygging. Det er altså verdens største datalager-park basert på ren, fornybar energi som skal bygges. 3.000 dekar reguleres nå, sier Vennesla.-ordføreren.

Reguleringsplanen er under arbeid og forutsetter mye sikkerhet og gjerder.

Hun tror trykket hadde vært større hvis Støleheia hadde ligget ute ved kysten.

— Ja, men det fører ikke godt med seg å ta den. Nå ønsker jeg bare kraftsamling for det vi holder på med i Vennesla. Vi skaper altså morgendagens næringsliv, avslutter hun.

Vennesla er en globalt sterk aktør i kampen om datalager.

Lager strategiplan nå

Trond S. Kristiansen leder prosjektet Grønne Datasentre på Sørlandet og sier Vennesla er en globalt sterk aktør i kampen om datalager.

Han synes det er fint at Torhild Bransdal er utålmodig, men avviser at ikke Vennesla støttes nok.

— Får vi til forskning og utvikling og et mangfold av underleverandører, kan virkelig Støleheia bety like mye for Sørlandet som etableringene i Korsvikfjorden har gjort. Potensialet er enormt, sier Kristiansen.

Han er ikke enig i at det som skjer i Vennesla hemmes av byråkrati og ulike prosesser.

— Vi skal legge fram strategiplan for hvordan vi skal få datasentre til landsdelen i januar. Den skal vedtas som en del av regionplan for Agder i februar. Samtidig støtter vi Vennesla fullt ut, sier Kristiansen.

Han sier landsdelen lyktes i kampen for lavere el-avgift for datasentre. Fiberkabel-kampen må fortsette.

— Alle støtter opp om det som skjer på Støleheia. Vi trenger hverandre, sier han.

IT-miljøet i landsdelen ser også store muligheter.

- Kan påvirke hele landsdelen

Samfunnsviter Jon P. Knudsen sier tyngepunktet i landsdelen kan bli flyttet hvis man lykkes med å skape nye, store arbeidsplasser et par mil innenfor kysten.

— Jeg har ikke uttalt meg spesielt om datalager. De kan jeg ikke noe om. Men hvis slike planer genererer mye arbeidsplasser, vil det påvirke hele landsdelen, sier Knudsen.

Han er kalt Agderbyens far og fant opp utrykket som benevner veksten som har skjedd langs kysten mellom Mandal og Grimstad. De siste årene har han tatt til orde for firefelt-utbygging av riksvei 9 minst til Mosby.

— Datalager har spennende utviklingsmuligheter. Blir det så stort som det snakkes om, vil vi se at bosettingsmønster og pendlemønster kan bli betydelig påvirket, sier Knudsen.