KRISTIANSAND: — Jeg ønsker å tydeliggjøre hvilket ansvar innvandrere har. Norge er som et skip hvor hele mannskapet må bidra, sier Alason.
Abdullahi Alason setter seg godt til rette i stolen på kafeen i Markens gate i Kristiansand. 45-åringen har mye på hjertet. Så mye at han har gitt nominasjonskomiteen i Arbeiderpartiet beskjed om at han ønsker å kjempe om en plass på Stortinget neste høst.
— Det er en drøm. Jeg har vært med i politikken i noen år. Når du føler du behersker en oppgave er på det på tide å gå videre. Derfor har jeg stilt meg til disposisjon for partiet. Det er tre nøkkelsaker i norsk politikk. Migrasjon, økonomien og eldrebølgen. Jeg er mest opptatt av migrasjon og integrering, sier Alason.
Rettigheter og plikter
Arbeiderpartipolitikeren har vært en av de tydeligste stemmene i integreringsdebatten i Kristiansand i en rekke år. Han har selv vært med på å diskutere og vedta planer for hvordan integreringen skal bli bedre. I ettertid så ser han en stor svakhet med politikken.
— Vi snakker om minoritetene, men vi involverer dem ikke. Vi gir ikke rom for at de skal ta ansvar. Når en ikke-vestlig innvandrer kommer til Norge må de få beskjed om at de har rettigheter og plikter.
- Hva slags plikter?
- En plikt til å delta og bidra. Jeg vet hvordan dette skal løses.
- Å?
— Nøkkelen er kvinnene med minoritetsbakgrunn. Det er et uttrykk som heter «hvis en mor lærer å lese, lærer hele landsbyen det». Det er flere jenter enn gutter med minoritetsbakgrunn som fullfører videregående utdanning. Likevel blir mange av disse jentene hjemmeværende. Det er sløsing med ressurser. Det er et utslag av en kultur som følger med mange innvandrere fra ikke-vestlige land.
- Hvordan da?
— De kommer fra land hvor det ikke er tradisjon for likestilling. De har vært vant til at far forsørger familien. Hvis du vil delta i det norske samfunnet på linje med andre fungerer ikke det. Alle må bidra. Når kvinnene lykkes i livet smitter det over på barna. Jeg mener for eksempel at det bør innføres belønningsmidler til bedrifter som ansetter kvinner med minoritetsbakgrunn og høyere utdannelse.
Vanskelig ferietid
Alason kom til Norge som 17-åring. Da han flyttet til Kristiansand traff han portugisiske Leonor. Paret bosatte seg på Slettheia og de tre barna har alle fått venner i «alle leire», som han uttrykker det.
— Du vet, ferietiden er en vanskelig tid for mange barn og unge med minoritetsbakgrunn. En del har dårlig økonomi og har ikke samme mulighet til å feriere på samme måte som andre norske familier. Det andre, og det er mer alvorlig, er at en del unge blir sendt hjem til foreldrenes hjemland om sommeren.
- Hvorfor er det et problem?
— Enkelte jenter sendes av gårde for å gifte seg. Andre barn sendes ofte hjem til en bestemor som skal lære dem opp i den «gamle» kulturen, eller de sendes til religiøse skoler med innhold som ofte kolliderer med norske verdier. - Hva gjør du i forhold til det?
— Jeg har sendt bekymringsmeldinger. På den annen side er det ikke så lett å vite nøyaktig hvor de unge er. Jeg kan spørre «hvor er sønnen din for tiden» og kan få til svar at han er på besøk i Oslo eller Stavanger. I virkeligheten er han kanskje i familiens hjemland hvor han får en konservativ undervisning.
Påfyll av farge
Sjøl skal han unne seg ferie i konas hjemland, Portugal. Sammen med de to minste barna setter de kursen mot Lisboa i løpet av kort tid.
— Jeg må være på tilbudssiden i ferien. Jeg brukte opp bonuspoengene mine forrige sommer da det var valgkamp. I år skal jeg lytte og være tålmodig medhjelper mens kona shopper. Også skal jeg sole meg. Jeg trenger litt påfyll av farge...v
- Uakseptabelt å holde barna hjemme