KRISTIANSAND: — Det er ikke uvanlig at vi finner både kjøleskap og frysebokser i fjæra. Det er trist at folk kaster slikt på sjøen, sier Dag Rosseland.
Det er tidlig morgen. Vi er på Lyngøya sammen med Skjærgårdstjenesten i Kristiansand kommune. Tjenesten driftes av parkvesenet.
Øya er i ferd med å renskes for søppel, søppel som har kommet i land via havstrømmer. Ryddegjengen har ankommet i Skjærgårdstjenestens nye båt Dybingen, som har ikke mindre enn 1000 hestekrefter å by på.
300 skoleelever
Siden slutten av mars har 300 skoleelever og flere lag og organisasjoner bistått med å rengjøre skjærgården i Kristiansand, blant annet i forbindelse med strandryddedagen.
— Det har vært rift om å være med å plukke søppel. Alle vil være med på å holde skjærgården ren, smiler Jan Govert Timenes.
Over tre tonn
Det er så langt plukket over tre tonn med søppel, hovedsakelig plast — som veier lite. I volum har avfallet så langt fylt opp rundt 250 søppelsekker, ifølge Tor-Fredrik Axelsen i parkvesenet, soneleder for friområdene i kommunen.
— Jeg vil tro at vi vil nærme oss rundt fem tonn søppel når vi er ferdige med ryddingen. Randøya, Nåløyet og Stokken er ennå ikke tatt - i tillegg til mange holmer og landskapsområder utenfor Flekkerøy. Det bruker å være mye søppel i disse områdene, forteller Axelsen.
Denne dagen er også tre mann på arbeidstrening sammen med Skjærgårdstjenesten.
— Dette er en veldig grei jobb. I dag er det fint vær og god temperatur. Man får strekt på beina, får litt brunfarge og gjør samtidig noe positivt, poengterer Jørn Gulliksen, som deltar i et arbeidstreningsprosjekt i regi av kommunen, Nav og Jobbsenteret.
— Jobben vi gjør har en preventiv effekt, ifølge det jeg har hørt. Hvis det er rent på et sted, medfører det at folk ikke kaster så mye søppel der, bemerker Espen Forberg.
- Et stort problem
Det er altså store mengder plast som i disse dager blir fjernet fra fjæresteinene i skjærgården, som plastkanner, flasker, bruskorker, tau og poseplast.
Ved Havforskningsinstituttet Flødevigen i Arendal er forsker Lars-Johan Naustvoll klar på at plastsøppel i naturen er et stort problem.
— Plast har en negativ effekt på marineorganismer. Organismene kan bli skadet, eksempelvis ved at en nylåntråd hekter seg fast i organismen, eller at den får en pose over hodet. Når plastpartikler blir spist, kan det føre til kvelning eller opphopning av plast i mage og tarm. Små partikler, såkalt mikroplast, kan spises av dyr. Da kan partiklene i verste fall gå inn i næringskjeden, ved at plasten tas opp i organismen. Men dette har vi altfor lite kunnskap om. Hvis det er sånn at plast blir lagret i dyr og fisker, er det veldig alvorlig, forklarer forskeren.
— Derfor er det å rydde søppel i skjærgården en utrolig viktig jobb. Da får vi fjernet plast fra systemet, før det løser seg opp og blir uhåndterlig, poengterer Naustevoll.
Da Fædrelandsvennen traff ryddegjengen litt senere på dagen, hadde de da ryddet sju holmer for søppel. Det hadde resultert i rundt 50 sekker med avfall.
Hele skolen jakter søppel i fjæra
Håper på 25.000 strandryddere