BÅLKOS: For Ropstad er matpausen og det sosiale er en viktig del av jakta. Her er han på fuglejakt sammen med kameraten Håvard Rekvik. – Jeg går sjelden på fuglejakt, men det er en artig jaktform det også, sier stortingsrepresentanten. Foto: Privat

EVJE OG HORNNES: – Jeg blir fascinert av stillheten og roen i kombinasjon med spenningen og de majestetiske dyrene. I en ellers hektisk hverdag er det nydelig å koble av med noen dager på jakt. Jeg har fattet mange viktige beslutninger når jeg har sittet på elgpost, sier Kjell Ingolf Ropstad, stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti i Aust-Agder.

Midt i en intens valgkamp har Ropstad tatt seg tid til en jaktprat. Helt siden han var liten guttunge har 28-åringen kjent på jaktinstinktet.

— På elgjakta var jeg med som driver omtrent fra jeg kunne gå. Et av mine første jaktminner var da vi var på Homstean i Øvrebø. Jeg var driver, og plutselig smalt det helt vanvittig. Jeg klarte ikke å telle hvor mange skudd det var, men løp det jeg kunne for å se hva som var skutt. Så spennende var det, sier Ropstad.

Da han kom fram til ei stor myr, kunne en stolt skytter vise fram tre elg.

— Siden vi skyter flere varselskudd per elg, ble det helt vilt med skudd, ler Ropstad.

Første elgen

Hans far heter Bjørn Ropstad, tilhører samme parti og er ordfører i Evje og Hornnes kommune. Han tok med Kjell-Ingolf og hans tre søsken på jakt i ung alder. Da Kjell Ingolf fylte 16 år, fikk han selv sitte med rifle på post.

BÅLKOS: For Ropstad er matpausen og det sosiale er en viktig del av jakta. Her er han på fuglejakt sammen med kameraten Håvard Rekvik. – Jeg går sjelden på fuglejakt, men det er en artig jaktform det også, sier stortingsrepresentanten. Foto: Privat

— Pappa skyter ikke, men jeg ble godt lært opp av morfar. Til tross for det, tok det tid før jeg skjøt min første elg. Jeg var 19 år og på perm fra militæret. Som driver kom det en halvannet år gammel elg rett til meg. Jeg skjøt, men den løp i full fart videre, forteller Kjell Ingolf.Stortingsrepresentanten var da redd for at han hadde truffet elgen litt langt bak, og begynte å løpe etter den.

— Jeg fikk umiddelbart beskjed om å stoppe og vente på onkel med hund. Den sporet opp elgen, som ikke hadde kommet langt av gårde med et rent hjerteskudd. Det var en utrolig lettelse, en fantastisk følelse for en unggutt som var redd for å ha skadeskutt den første elgen, sier Ropstad.

Superuke

I 2009 fikk han sitt foreløpige høydepunkt som jeger.

— Det var fredag 25. september og første dagen i elgjakta. Jeg satt på posten lengst inne, og onkel meldte på jaktradioen at en stor okse og ku var på vei mot postene. De kom til meg, først kua, så oksen hakk i hæl. Jeg plystret, oksen stoppet på 50 meter. Jeg skjøt, oksen gikk noen få skritt, jeg skjøt igjen, og oksen ramlet. Den hadde ti tagger. Det var et stort øyeblikk, forteller Ropstad.

Men det var ikke bare det som var stort for 28-åringen. For på ei drøy uke i slutten av september opplevde han det som kanskje var den beste uka i hans liv.

— Først ble jeg valgt inn på Stortinget. Like etter scoret jeg fem mål for kompislaget i sjuendedivisjon og ble lagets toppscorer. Dagen etter ble jeg sammen med henne som nå er kona mi, og deretter skjøt jeg ti-takkeren, forteller han, og legger til:

— Vi får håpe at i alle fall noe av det gjentar seg i høst.

Mot blyforbudet

I politikken har også 28-åringen engasjert seg i jaktsaker. Kristelig Folkeparti har foreslått å oppheve forbudet mot blyhagl over fastmark og deler av våtmark.

— Dette er noe som opptar mange jegere. Vi vil ha mest mulig human jakt, og bly er det beste materialet. Vi har ikke et fullgodt alternativ som ikke koster skjorta, og det er stor tvil om effekten av forbudet. Derfor bør det oppheves, mener Ropstad.

Landets ulvepolitikk er også noe som opptar mange jegere. Hvert år blir jakthunder ofre for ulven, noe som gjør at også blant jegere er synet på ulv splittet.

— KrF mener at også Norge må ta et visst ansvar for å opprettholde bestanden av de store rovdyrene. Men det bør være mulig å ta ut skadedyr tidligere. Det er tullete å bruke lang tid på å behandle søknader om lisensfelling når det er mange jegere på skogen. Ulven skal være i ulvesona, og streifdyr som gjør skade skal man kunne ta ut før de dreper 50 sauer, poengterer Ropstad.