En tjuvstart på jaktsesongen

VENNESLA: — Endelig er vi i gang. Nå gjelder det å smyge oss så stille som mulig til posten, sier Tor Martin Trædal (21).

Se bildeserie øverst i saken!

Klokken viser 04.10. Datoen er 10. august, en hellig dato for rådyrjegerne i landsdelen. Da begynner jaktsesongen på rådyrbukken, den tidligste jaktsesongen, hvis man ser bort fra revejakta.

Bukkejakta er en forsmak på den ordinære rådyrjakta, som starter halvannen måned senere.

Ivrig jeger

Bilen er akkurat parkert i veikanten på Stallemo i Vennesla. Elektrikeren Trædal fra Mosby i Kristiansand er en ivrig jeger. I løpet av året jakter han blant annet på hjort, reinsdyr, hare, gås, bever og rev.

— Men det er rådyrjakta, aller helst med en kortbeint dachs, som er høydepunktet, sier han.I dag har han kledd seg i kamuflasjejakke og matchende caps. I tillegg er han utstyrt med håndkikkert, rifle og en sekk med alt en jeger trenger. Planen er såre enkel.

— Vi setter oss i jordekanten på et sted som heter Lillehei. Der har jeg allerede observert feiemerker. Så får vi bare håpe at bukken dukker opp, sier jegeren.

Forberedelsene

Noen dager i forveien møtte Fædrelandsvennen Trædal på nøyaktig samme sted. Han var da ute for å gjøre nødvendige forberedelser til bukkejakta. Rådyrbukken feier nemlig geviret sitt ved å stange det mot små trær og greiner. Det etterlater såkalte feiemerker på trærne.

— Det var ikke flust med feiemerker, men noen ferske er det. Derfor er nok bukken i nærheten et sted, sa Trædal under forberedelsesturen.

Planen var lagt flere dager i forveien. Et døgn før jakta hadde han gjort klar jakttøyet, skoene, rifla og diverse annet utstyr. Nå var det endelig tid for jaktstart.

Ventet på lyset

— Det er for mørkt ute nå. Vi ser ikke dyret hvis det står på jordet. Derfor venter vi heller litt, sier 21-åringen.

Dermed ble vi sittende noen minutter i bilen og vente på lyset. Trædal fortalte om fjorårets jakt, da han felte en firetakkers rådyrbukk. Men det gikk ikke lange tiden før vi var på beina.

Trædal smøg seg rolig langs jordekanten og opp en bratt bakke, før han stoppet. Tok av kamuflasjehansken, slikket på fingeren og sjekket vinden.

— Faktisk blåser det ikke i det hele tatt, hvisket han.

Knott

Etter at vi har brukt en halvtimes tid på å smyge oss 6-700 meter, kan Lillehei skimtes. Trædal setter seg ned midt i stien og speider ut over jordet med kikkerten. Han tar ned kikkerten, setter seg til rette og venter på bukken.

Minuttene går. Det blir lyst, men det eneste som kommer er en sverm med knott. Bukkejegeren har glemt å spraye seg med myggspray, noe som etter hvert ble godt synlig i ansiktet etter endt økt.— Se der! utbryter han plutselig.

Spenningen stiger.

— Det var en hønsehauk som fløy over grana der borte, hvisker Trædal.

Lokker ikke

Vi fortsetter å poste. Å lokke på bukken, som er midt i parringstiden når jakten starter, er veldig populært. Men det driver ikke 21-åringen med.

— Jeg har ikke lyktes med det tidligere, og har egentlig ikke troa på det, forklarer han.

Hans taktikk er å vente. Trædal sitter vanligvis musestille på post i fire timer før han gir seg.

Tre timer

Etter drøye tre timer sittende i jordekanten reiser Trædal seg.

— Jeg sniker meg en tur over kollen der borte for å se om det står dyr der, sier han og peker på en liten høyde i andre enden av jordet.Han forsvinner bak kollen, men kommer etter noen minutter tilbake.

— Vi gir oss, sier han.

Stukket

Det ble ingen bukk denne dagen. Sporene i traktorveien vitnet om at den hadde vært der, men forsvunnet. Trædal selv var mest fortvilet over knottens herjinger i ansiktet hans.

— Det er det verste jeg har vært med på. Aldri før har jeg fått så mange stikk. Jeg nekter å ta opp hånda for å vifte bort myggen av frykt for at bukken skal se det, sier den unge bukkejegeren.

Trædal bruker stort sett hver fridag gjennom høsten og vinteren på jakt.

– Jeg er vokst opp med det. Jakt er min lidenskap. Det er noe med spenninga og naturopplevelsen som er helt unik, sier 21-åringen.

I mai var han på tur til Polen på bukkejakt. Da ble det seks bukker på samme dag.

— Der skal jeg ned igjen. Det var en vanvittig opplevelse. Bestanden der nede er helt annerledes enn i Norge. Selv om utfordringen er en del av sjarmen med jakt, er det jo gøy å ha det litt enkelt innimellom, innrømmer Trædal.