Ved utgangen av 2011 var 550 barn og unge i tiltak i barnevernet. Stadig flere tas rett ut av føden og plasseres direkte i fosterhjem. I en artikkelserie over tre dager setter vi fokus på temaet.

Les også:

KRISTIANSAND: – Mine foreldre hadde fosterbarn gjennom flere tiår. Jeg har to søsken, men vokste opp med mange flere og fikk dette med fosterbarn inn med morsmelken, sier Renate Lervik Bjorvand.

Å være storfamilie som har tatt imot mange forskjellige barn, har gitt henne mange erfaringer hun har tatt med seg videre i livet.

– Da han som skulle bli min mann fridde, var jeg besøkshjem for en annen liten jente som hadde vært hos meg i flere år. Jeg sa ja til frieriet, men ønsket sterkt at hun ble med på lasset, forteller Lervik Bjorvand.

Ektemannen Frode bekrefter at slik var det.

– Det med fosterbarn og besøkshjem var relativt nytt for meg, men jeg kunne ikke si nei, og aksepterte ønsket.

Utfordrende

Familien kjente godt til fosterdatteren på fire fra hun ble født til hun flyttet inn på permanent basis. Moren til den lille jenta vokste opp hos Renate Lervik Bjorvands foreldre.

Ekteparet Bjorvand legger ikke skjul på at å være fosterhjem byr på mange utfordringer.

– Det kommer inn et nytt familiemedlem som konkurrerer om oppmerksomheten med dem man har fra før. Jeg skal være mor for alle fire og møte deres behov og styre unna forskjellsbehandling. Det er krevende. At hun er yngst, er imidlertid en fordel, fordi de andre barna betrakter henne som en lillesøster, sier Renate Lervik Bjorvand.

Givende oppgave

Hun og mannen har sammen tvillinger (to gutter) på sju og en datter på ni. Søskenflokken er ikke annerledes enn det som er normalen i de fleste familier. Det svinger mellom krangel og kjærlighet.

– På dager hvor ting butter imot, kan det fort bli gnisninger. Men når kvelden kommer med godnattklem og nærhet, faller alt på plass, sier mammaen.

Sammen med ektemannen kjenner hun på en god følelse av å kunne hjelpe den fire år gamle jenta.

– Vi så på det som vår oppgave å ta imot denne flotte jenta. Vi kan være med på å gi henne det som er det beste for henne. Og det varmer å se at hun trives, sier fostermoren.

– Vi hadde ingen garanti for at hun ville finne seg til rette da hun kom til oss for to år siden, men det har gått bra. Noe som selvsagt også har sammenheng med at det er så mange rundt henne som følger henne opp og vil henne vel. Vi har godt samarbeid med både moren og andre i familien. I tillegg har våre biologiske barn vært inkluderende og tålmodige, tilføyer ektemannen.

Trenger flere

Det er mangel på fosterhjem her i landet. Vår landsdel er ikke noe unntak. Ekteparet Bjorvand anbefaler andre å åpne hjemmet for barn som trenger et trygt sted å være i oppveksten.

– Å hjelpe barn til en bedre tilværelse ligger meg veldig på hjertet. Trygghet og stabilitet er viktig bagasje å ha med videre i livet. Som fosterforeldre får vi så mye glede igjen for innsatsen vi legger ned, og jeg oppfordrer andre til å prøve det vi har gjort. Barn gir mye tilbake, sier Renate Lervik Bjorvand, som har jobbet som miljøarbeider i barnevernstiltak, men nå er mamma på heltid.

– Hvis noen har lyst på utfordringen, kan de melde seg på et Pride-kurs. Det er et kurs for par som vil finne ut om det å være fosterforeldre er noe for dem. Vi var selv på kurs og lærte mye om oss selv og det å være en fosterfamilie. Vi ble bevisstgjort på både verdier og utfordringer. På kurs møter en også andre i samme situasjon. Kursene er ikke forpliktende, men kan være avklarende i forhold til om en kan og vil gå videre i prosessen med å bli fosterhjem eller ikke, sier Frode Bjorvand.