kristiansand: — Rent spontant var vi skeptiske og reagerte negativt på bokas fremstilling, sier Jøranson.Boka er skrevet av May-Brith Ohman Nielsen, førsteamanuensis i historie ved Høgskolen i Agder. Den ble tatt i bruk i tredjeklassene på Vågsbygd videregående skole i høst. - Jeg ser at Ohman Nielsens fremstilling kan gi grunnlag for diskusjon, fordi hun gjør ting annerledes. Hun røsker opp i tilvante tenkemåter, og det provoserer åpenbart enkelte. Men personlig vil jeg ikke fronte noen sterk kritikk av boka og forfatteren, sier Jøranson.Han har hovedfag i historie, underviser flere klasser i faget og har et overordnet ansvar for skolens historieundervisning.- Hva synes elevene om forfatterens paralleller mellom nazi-styre og etterkrigstidens sosialdemokrati?- Hos oss startet vi med verdenshistorien i høst. Vi er altså ennå ikke i gang med det omstridte kapitlet i norgeshistorien. Jeg tror de vil oppfatte boka som utfordrende. Jeg synes det er spennende at Ohman Nielsen prøver å gjøre ting på en ny måte. Boka er annerledes enn de fleste andre historiske lærebøker, forfatteren frigjør seg fra tradisjoner. Etter mitt skjønn har forfatteren vært flink, men dristig.- Dristig, er ikke det et understatement når man sammenlikner Quisling med landsfader Einar Gerhardsen?- Slik jeg forstår det trekker ikke boka paralleller mellom nazistyre og demokrati. Derimot peker forfatteren på at når ett parti har stort flertall, som Ap og Gerhardsen i etterkrigstiden, så kan det åpne for flertallsdiktatur. Slikt har vært sagt før, eksempelvis at Arbeiderpartiets årsmøter i denne epoken var viktigere enn Stortingets møter. Jeg har ikke lest historieboka med lupe, og skal vel ikke utelukke at det kan forekomme uheldige formuleringer. Men jeg tror den kan bli spennende og utfordrende for elevene, sier Thore Jøranson.