KRISTIANSAND: — Dette er ingen faglig debatt, men en misforståelse av noen setninger i læreboken. Jeg er overhodet ikke ute etter å drive vranglære av historien, sier Nielsen, førsteamanuensis i historie ved Høgskolen i Agder.Historieboken hennes, «Portal. Norge etter 1850» ble i går utsatt for sterk kritikk fra lektor ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, Jon Farestveit. På førstesiden i Aftenposten beskyldes hun for å sammenlikne nazismen og demokratiet som ideologier og å være skyld i at elever ved Asker videregående skole har misoppfattet okkupasjonsmaktens rolle i Norge under krigen. Nielsen mener selv kritikerne er ute etter en debatt og prøver å dra ting ut av sammenheng for å lage oppstandelse. Gammeldagse lektorer

— Vi prøver i denne boken å få elevene til å se forandring og kontinuitet i historien. Derfor presenterer vi ideologiene gjennom menneskene som levde i de forskjellige periodene, og ikke som ismer, forklarer hun. Og legger til at historiebøker tradisjonelt legger mye mer vekt på regimene enn det hun har valgt å prioritere. Ohman Nielsen mener mange av dagens gamle lektorer er altfor tradisjonsbundet når det kommer til presentasjon av ideologier. Selv har hun doktorgrad i ideologi, språk og politisk mobilisering, men blir likevel beskyldt for å ikke ha greie på hva hun snakker om.- Lektor Farestveit er så vidt jeg vet geografiker, og har ingen utdannelse innen historie. Jeg forstår derfor ikke helt hvordan han kan sette spørsmålstegn ved mine kunnskaper, sier Ohman Nielsen. Dårlige forkunnskaper

Hun stiller seg også uforstående til at historien kan misforstås så fullstendig av elevene i Asker, og mener det må være en mangel på tidligere kunnskap som ligger bak. - Etter læreplanene skal de allerede i tiende klasse ha klart for seg hva forskjellene på demokrati og diktatur er. Jeg synes derfor det er rart om elevene kan ha mistolket boken så radikalt. Da kan man kanskje heller spørre om elevenes forhåndskunnskaper er så gode som de skal være være på videregående skole, sier Ohman Nielsen. Både likheter og ulikheter

Ohman Nielsen mener hennes måte å presentere likheter mellom demokrati og diktatur som ideologi er fullt forsvarlig, og viser til at forskjellene på de to får vel så mye spalteplass i boka. Hun viser Fædrelandsvennen et avsnitt i læreboken som klart poengterer at demokrati og diktatur er to meget forskjellige ideologier.I boken står det, som en innledning til det mye omdiskuterte kapitlet om «samhold, vekst og ensretting 1940-1965»:«Perioden 1940-1965 har to tydelig atskilte faser: Okkupasjonsårene under andre verdenskrig og etterkrigstida. De to periodene var forskjellige.»- Dette viser jo at jeg på ingen måte kun sammenlikner de to. Men det finnes faktisk likheter så vel som forskjeller, forklarer hun. Ohman Nielsen nevner som et eksempel at ensrettingsprosesser foregår i et demokrati som i et diktatur. - I tillegg er de to ideologiene begge barn av sin tid. Og dette prøver vi å formidle for å gi elevene mulighet til å se forandring og kontinuitet i historien, sier Ohman Nielsen.ann.magritt.arnli@fedrelandsvennen.no