MIDTØSTEN: Karmel-instituttet trapper opp støtten til ulovlige bosettinger. Én million av beløpet som ble overrakt denne uka gikk til bosettingen Alonei Shilo.
Motti Isaak hadde ekstra grunn til å smile bredt, til tross for den alvorlige rammen rundt møtet med John Skåland fra Karmel-instituttet. Det var på den internasjonale holocaust-dagen de to møttes i bosettingen Alonei Shilo. Denne gangen fikk Isaak overrakt en tykk bunke tusenlapper, nøyaktig én million kroner, fra sin norske støttespiller.
Motti Isaak er en pionér i den israelske bosetterbevegelsen. Fædrelandsvennen møtte ham i 2011, i forbindelse med en artikkelserie om Karmels støtte til etablering av brakkebyer på okkupert grunn som ligger utenfor Israels anerkjente grenser.
Millionbeløpet skal ikke gå til nye brakker. Nå skal det reises murhus, for å gjøre Alonei Shilo til en mer permanent bosetting.
— Martyrer
Det har vært et aktivt år for John Skåland, som er teknisk sjef i Lund kommune i Rogaland og formann i Karmel-instituttet. Han brukte mye tid på å krangle med Finansdepartementet, en sak som til slutt endte med at organisasjonen hans mistet retten til å motta skattefrie gaver fra giverne.
— Departementet har gjort oss til martyrer. Det tjener vi penger på, som vi skal bruke for Israels sak! sa Skåland etter avgjørelsen, og takket sarkastisk statssekretær Roger Schjerva (SV) for hjelp.
Motbøren fra det politiske miljøet mobiliserte flere givere.
Takk-for-sist
— Vi fikk mer enn én million ekstra. Nå har jeg vært nede med totalt 1,3 million kroner, sier John Skåland på telefon fra Israel.
Han beskriver gaven som et svar på Finansdepartementets avgjørelse, en liten takk-for-sist.— Hvorfor reiser du med 1,3 millioner kroner i kontanter? Er det ikke greiere å bruke bankvesenet?
— Jeg har klarert pengene ut med Tollvesenet. Men jeg orker ikke bruke tid i bankene i Israel, det blir bare forsinkelser. Dessuten er den norske krona sterk nå, så pengene rekker langt.
Ulovlig
300.000 kroner fordeles til ulike mindre prosjekter i andre bosettinger i Samaria-regionen på det nordlige Vestbredden, blant annet et tabernakel som reises i den aller største bosettingen Ariel.
Men million kroner går altså til Alonei Shilo, bosettingen som Karmel har "adoptert" og samlet mesteparten av sin virksomhet i.
Bosettingen Alonei Shilo er fortsatt ikke godkjent av israelske myndigheter, selv om regjeringen i landet har godkjent stadig flere israelske bosettinger den siste tiden. De politiske frontene har hardnet til etter anerkjennelsen av Palestina som observatørstat i FN. Israelske myndigheter utstedte i fjor rivningsvarsel mot de få murhusene i den norskfinansierte bosettingen.
— Er du ikke redd husene bare blir revet igjen?
— Det kan selvsagt skje. Det står i Bibelen at det skal skje mye i dette området. Vi kommer til å se krig og elendighet. Men vi gjør det vi mener er riktig, sier Skåland.
Husene som bygges fremover skal være permanente.
— De skal reises til minne om ekteparet Feldman. Feldmann-saken er omstridt i Norge. Vi vil bidra til et minnesmerke om deres skjebne her i Israel, sier Skåland.
Minnesmerke
Feldmannsaken ble en verkebyll i det norske rettsoppgjøret etter krigen. To norske grenseloser drepte det jødiske ekteparet Rachel og Jakob Feldmann i 1942 og dumpet likene i en innsjø. De stjal klokker og penger tilsvarende to årslønner. Etter krigen ble de to dømt for tyveriene, men frifunnet for drapene, som de riktignok innrømmet men sa skjedde fordi flukttraséen sto i fare for å bli kompromittert til tyskerne. Flere mektige milorg-medlemmer vitnet i grenselosenes favør.
Fostersønnen til ekteparet, Herman, ble drept i konsentrasjonsleiren Auschwitz.
De tre murhusene som reises nå, er til minne om Rachel, Jakob og Herman Feldmann.
John Skåland en linje fra Feldmann-saken til dagens norske politikk overfor Israel. Han mener jødene og de som hjelper dem blir straffet, og at behandlingen av Karmel er et eksempel på det.
Finansierer ulovlig bosetting
Israel vil rive Karmels "rådhus"