— Denne uka har Fædrelandsvennen gjennom flere saker belysthvordan ungdom med narkogjeld må betales ut av foreldrene. Hvordan reagerer du på sakene?
— Først og fremst er det ikke noe fasit på hvordan slike saker løses. I den grad det er mulig ikke å betale, er rådet at de ikke gjør det. Bakmennene skjønner fort om det er mer penger å hente. Da kan det komme trusler om å betale mer gjeld i ettertid. For dem som er motivert for å komme ut, har vært til rusbehandling og er rusfrie, kan eneste måte å komme seg ut på være å betale. Hvis de gjør det, er det viktig å ha noen voksne med seg, og gjøre det tryggest mulig.
- Er dette et kjent problem i Kristiansand?
— Det er ganske vanlig at ungdommene som sliter med avhengighet kriter og opparbeider seg gjeld.
Bakgrunn:
Tok opp lån for å betale sønnens narkogjeld
Bakgrunn:
Politifolk har betalt sine barns narkogjeld
— Hvordan havner unge i en situasjon der de skylder penger for narkotika? - Det begynner gjerne med at de har en nysgjerrighet for rus; cannabis, hasj og marihuana. De prøver å slutte, men klarer det ikke og blir avhengige. Da må de til slutt kjøpe narkotika for penger de ikke har, og opparbeider seg gjeld.
- Hvor unge kan ungdommene være?
— Vi har vel sett unge helt ned i fjortenårsalderen, men det er ikke mange. 16-17-åringer er det flere av.
- Hvor alvorlig kan det bli for en ungdom som har satt seg i gjeld?
— Mange av de som driver inn penger, bruker mye verbale trusler. De verste kan true med juling eller bank. Men det er vanskelig for ungdommene å vite hvem de har med å gjøre. Det skaper uansett frykt.
- Hvem har de med å gjøre?
— Når man selger narkotika har man fokus på penger mer enn det å omgås mennesker på en naturlig måte. Det er ulike selgere. De verste, og de det er flest av, er de som selger for å finansiere eget misbruk. De er avhengig av penger for eget bruk. Og så har du de som selger for profitt, de er gjerne lenger opp i systemet.
- Har dere opplevd situasjoner hvor det har skjedd noe alvorlig i slike forbindelser?
— Ja, det er folk som har fått juling. Problemet er at mange ikke tør å anmelde det i frykt for ytterlige represalier. Men det er klart, politiet snakker med folk og gir råd om hva de bør gjøre. Vi har kontakt med foreldre og misbrukere for å høre hva som rører seg i miljøet.
- Ungdom helt ned i 13-årsalderen trekker til rusmiljøet i Kvadraturen. Hvordan skal dere få bukt med dette?
— Vi har hatt mest fokus på de unge etter sommeren. Vi mener det er den viktigste gruppa å jobbe mot. Jo tidligere vi kommer inn, jo tidligere kan det snu. Vi ønsker å skape en kultur for at politifolk skjønner det er der vi må sette inn støtet. Vi må også prioritere de som selger. Vi lar de gamle sliterne få være i fred. De kan få sin medisin og leve et mest mulig verdig liv.
- Hvordan jobber dere mot de unge?
— Vi oppsøker steder hvor det er naturlig at de unge oppholder seg. Vi jobber i sivil og sjekker ungdom som vi mistenker bruker narkotika. Vi går etter tegn og symptomer. Hvis de er rusa blir de anmeldt for rus og besittelse av narkotika.
- Hvordan vil du beskrive narkotikamiljøet i Kristiansand?
— Det er viktig å si at ungdom generelt aldri har vært så snille som nå. Færre bruker cannabis og alkohol, gjør skadeverk og stjeler. Men forskjellen på dem som er utenfor og innenfor det kriminelle miljøet er nok større. Mange er skoleflinke, pliktoppfyllende og oppfører seg veldig bra. Men de som gjør straffbare handlinger og bruker rusmidler, gjør dette i større grad enn tidligere.
- Hva bør foreldre gjøre dersom de ser at barnet har prøvd narkotika?
— Det aller viktigste er at barna forstår at foreldre ønsker å hjelpe dem, at de sammen kan komme ut av det. Det er viktig ikke å ha en fordømmende holdning og si at det ikke er verdens undergang om man har prøvd en gang eller to. Man må være tydelig og streng og forklare grunnen til at man reagerer slik.
- Er veien fra utforsking til avhengighet kort?
— Hvis foreldre tar barnet med narkotika er det grunn til bekymring. Enkelte går over i misbruk. Vi sier til ungdommene at vi tar dem fordi det er alvorlig. Cannabis gjør mye med ungdom. Røyker de flere ganger i uka, kan de få problemer på skolen, med kjæresten, de klarer ikke opprettholde aktiviteter og blir veldig passive. Forskere blir stadig mer bekymret for cannabis. Det er et tankekors at folk flest ikke tror det er så farlig.
- Hvilke tegn bør foreldre se etter?
— Som foreldre bør man vite hvem barna går sammen med. Vær obs hvis barna bytter vennekrets og slutter å gå på aktiviteter. Hvis de blir tatt i løgn gjentatte ganger. Hvis man merker at de ikke bryr seg om skole lenger. Det handler om hvor tett man er på barna sine, da kan man fort se endringer i atferd. Men man blir fort litt sløvere når man blir tenåring, det er ikke dermed sagt at de bruker narkotika.
Hva tenker du om at de unge havner i store problemer grunnet rusavhengighet?
— Det er trist å se at unge mennesker med livet foran seg roter bort livet på rus.
- Du er leder for narkotikaavsnittet i Kristiansand, hvorfor havnet du der?
— Det er fordi jeg har et engasjement for det jeg driver med. Mange flotte ungdom ødelegger livene sine med rus ved å ta noen feil valg. Det er også en spennende jobb å ta selgerne. Dessuten møter jeg mange forskjellige mennesker i jobben.
- Du har selv tre barn, hvordan påvirker det deg i ditt arbeid med ungdom?
— Det er klart at man ser at når de blir ungdommer, er det mye de kan komme borti. Det er viktig å være tett på barna sine og vennene. Åpne opp sitt eget hus, hold dem lengst mulig borte fra sentrum. Lag et nettverk av foreldre hvor man kan avtale kjøring og bringing. Å vite hvor de er er utrolig viktig. Hvis de unge synes du er for mye på, forklare hvorfor. Det er fordi man bryr seg om dem, og det handler også om å bry seg om vennene til barna.
- Er det vanskelig å la jobben ligge når du ikke er på jobb?
— Ja, det kan det være. Jeg er ofte tilgjengelig på telefon og får ofte telefoner når jeg har fri.
- Når er det jobben påvirker deg på fritiden?
— Hvis det skjer store ting, ønsker jeg å bli informert. Hvis det går dårlig med noen man har hatt mye med å gjøre, for eksempel at de dør av overdose, kan det gjøre noe med en. Ikke bare som politimann, men også som menneske. Det er viktig å prøve å skille litt, det er ikke sunt å være politi hele døgnet.