Kristiansandere mest negative til eiendomsskatt

På vegne av Aftenposten og de største avisene i Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand, har Respons Analyse utført en spørreundersøkelse som måler velgernes tilfredshet med egen by.Undersøkelsen viser at innbyggerne i storbyene er lite entusiastisk når det kommer til eiendomsskatt. Velgerne i Bergen og Kristiansand er mest negative: 43 prosent av de spurte oppgir at de er negative til eiendomsskatten. Det er også i disse byene vi finner de høyeste nivåene av eiendomsskatt (se tabell nederst i artikkelen).

Oslo er den eneste av storbyene som ikke har eiendomsskatt. Oslovelgerne deler seg omtrent på midten i synet på denne skatten: 33 prosent er positive og 38 prosent er negative til å betale eiendomsskatt.

Enorme forskjeller

Skatte— og avgiftsnivået varierer mye mellom landets storbyer. Den største forskjellen er soleklart eiendomsskatten. 341 av 428 kommuner i landet har innført eiendomsskatt, og hentet i 2013 inn 8,9 milliarder på dette. 3,7 av disse tas inn fra boliger og fritidseiendommer.

På toppen i «Bykampen», troner Bergen. Her la nylig et byråd bestående av Høyre og Frp frem et forslag til eiendomsskatt som omfatter alle boliger med en markedsverdi over 750.000 kroner.

Stor avgiftsøkning

I eneboligen på Tertnes i Bergen sitter Knut Vangen (84) og ser på brevene fra Bergen kommune. I første omgang har kommunen gjennomført en ny måte å beregne vann— og avløpsavgifter på.

For ham og kona Sissel betyr dette at avgiften øker fra 7600 til 9600 kroner. I neste omgang kommer brevet som forteller at det borgerlige byrådet har gjeninnført eiendomsskatt i Bergen. For ekteparet blir det en ekstra avgift på 8700 kroner i året. Over natten er dermed skatter og avgifter økt med nesten 11.000 kroner.

— Jeg har ikke problemer med å betale. Men jeg synes fremgangsmåten er ganske dryg. Først sløyfer politikerne eiendomsskatten, og så kommer de tilbake igjen kort tid etterpå, bare for å doble skatten.

Påvirker ikke bosted

Økonomiprofessor ved Universitet i Agder, Ellen Katrine Nyhus, jobber med økonomisk psykologi og forbrukeratferd. Hun stiller seg tvilende til at mange ville valgt å flytte til en annen by eller kommune på grunn av skatter eller avgifter — i alle fall ikke så lenge forskjellene ikke er større enn de er nå.-  Når man flytter til et sted så er man opptatt av tilbudet, det være seg barnehage, skole eller eldreomsorg. Men da er man nok mer opptatt av tilbudet enn prisen. Når det gjelder prisen for kommunale tjenester i egen kommune, føler nok folk litt avmakt. Prisen er som den er, og klager har liten effekt.

Professor Nyhus tror det er først når man får store økninger i skattene og avgiftene, som man nylig har hatt i Bergen, at innbyggerne begynner å sette spørsmålstegn ved hva man får tilbake.

— Der har jo avgiftene steget uten at en ser at en får flere eller bedre tjenester tilbake, avslutter hun.

- Vi har investert mye

Varaordfører Jørgen Kristiansen mener innbyggerne får mye igjen for Kristiansands høye eiendomsskatt.— Pengene vi får inn på eiendomsskatt, er ikke sløst bort. Kristiansand har foretatt store investeringer i rehabilitering av skolebygg, og har også svært god dekning når det gjelder idrettsanlegg som kunstgressbaner og flerbrukshaller, sier Kristiansen.

Varaordføreren mener det gir et feil bilde å sammenligne eiendomsskatten isolert, og viser til at Kristiansand for eksempel har lavere avgifter når det gjelder vann-, avløp og renovasjon enn for eksempel Oslo som ikke har eiendomsskatt i det hele tatt.

— Vi ønsker å holde avgiftsnivået så lavt som mulig, men det koster en del å gi innbyggerne det tilbudet de forventer å få, sier Kristiansen.

Arbeiderpartiets ordførerkandidat, Mette Gundersen, mener det er verdt å merke seg at Kristiansand ikke mottar storbymidler. Det gjør at kommunen ikke har like mye å rutte med til å finansiere velferdstjenester med som Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.

Hennes partikollega, Trond Henry Blattmann, sier Kristiansand har gjort seg avhengig av eiendomsskatten som ble innført av de borgerlige partiene.

— Jeg ville mye heller brukt de 200 kronene som eiendomsskatten ble redusert med til å styrke eldreomsorgen eller skolen, sier han.

Her er forskjellene

Vi har sammenlignet storbyene på ti forskjellige områder av skatter og avgifter.

Sykehjem

Her har vi regnet ut fra maksimal egenbetaling for sykehjem per måned. Oslo har det klart høyeste maksimalbeløpet. De forklarer selv at egenbetalingen ikke kan utgjøre mer enn kostnaden ved å produsere tjenesten. For 2015 var det ingen som betalte maks egenandel, mens det i 2014 var kun én person. Bergen har den klart laveste maksgrensen, nøyaktig halvparten av hva innbyggerne i hovedstaden kan risikere å måtte punge ut med.

Sfo

Her har vi sammenlignet ut fra hva det koster med heltidsplass, eventuelt fra tolv timer per uke. Debatten om makspris på SFO har vært løftet før årets valgkamp. Kostnadene er ganske like i de forskjellige storbyene. Oslo fastsetter prisen ut fra inntekten til familien. Vi har tatt med prisen det koster for en familie som tjener over 353.000 kroner i året.

Hjemmehjelp

Vi har tatt utgangspunkt i hva man må betale av egenbetaling for praktisk bistand i hjemmet. Kommunene opererer med timepriser og makspriser per måned. Vi valgte å sammenligne storbyene på månedsprisen for personer med inntekt mellom 2 og 3 G. Oslo opererer med maks årspris. Vi har delt dette på 12 for å finne månedsprisen.

Vann og avløp

Det er flere forskjellige måter å oppgi forventet årspris på vann og avløp. Dersom vannmåler er mest utbredt i kommunen, opererer kommunen med et standard eksempel på prisen for 150 m³ avløpsvann. Hvis ikke vannmåler er det vanlige, oppgis en forventet pris for en standardbolig på 120 m² bruksareal.

Avfall

De aller fleste kommunene opererer med flere forskjellige priser for avfallsgebyrer. Vi har sammenlignet prisen du må ut med hvert år for å få tømt en avfallsbeholder på 120 liter.

Eiendomsskatt

Her har vi bedt kommunene levere en forventet eiendomsskatt for en enebolig på 120 m². For Bergens del har vi regnet ut prisen ved hjelp av Skatteetatens likningskalkulator. Dette har vi så ganget med fire for å finne markedsverdien, deretter ganget med 0,8 for å finne skattegrunnlaget. Deretter har vi trukket fra bunnfradraget, og ganget summen med skattepromillen. De andre byene opererer med egne, faste satser.

Bompenger

Alle byene har forskjellige rabattsystemer og forskjellige priser for passeringene avhengig av hvor bomstasjonene er plassert. For å gjøre sammenligningen enklere har vi derfor tatt utgangspunkt i maksbetaling for personbiler per passering. Da får vi også tatt opp eventuell køprising/rushtidsavgift i de forskjellige byene.

Feiegebyr

Relativt sett er det store forskjeller mellom byene når det gjelder det årlige feiegebyret. Men ingen av storbyene har spesielt høy feieavgift.

Kollektiv

Her har vi tatt utgangspunkt i prisen en voksen person må betale for et månedskort med kollektivtrafikken. I Oslo har vi tatt utgangspunkt i prisen for én sone.

- Rushtidsavgiften var den vanskeligste saken

100 millioner mer til eldre