— Det er vanskelig når vi vet det mangler noen i klasserommet, sier Dina Urfjell Pedersen, klassevenninne til ti år gamle Shaimaa Isam Mohammad Yusuf som for snart tre uker siden ble sendt tilbake til Jemen etter syv år i Norge.
Markering i Parken
I hustrig høstvær med 4 grader og lett regn samlet mellom 50 og 100 mennesker seg til en stille markering i Parken i Lillesand sentrum for å vise sin medfølelse for Shaimaa og de mange andre asylbarna som har lidd samme skjebne som henne. Noen tente lys, mens andre viste sin medfølelse med stillhet.
Petter Toldnæs, en av initiativtakerne til markeringen, var veldig fornøyd med oppmøtet.
Shaimaa (10) bodde syv år i Norge. Så dukket politiet opp på skolen i Lillesand
Nok er nok
— Det er godt at mange ser behovet for å gjøre endringer i asylpolitikken og sette grensen et sted og si at nok er nok. At vi skal sette barnas beste foran alt annet, sier Toldnæs.
Han tror mange kjenner på frustrasjonen og et sinne etter å ha lest artikkelserien som Bergens Tidende har skrevet om Shaimaa.
— Vi er flere som har behov for å vise at familien ikke er glemt, selv om de er kasta ut. Mange barn har reagert ganske kraftig i dag, og det er ikke rart da de kjenner dem som venner.
Og blant de mange fremmøtte er ti av klassevenninnene til Shaimaa.
— Vi har gått sammen siden første klasse, og det er veldig dumt og kjedelig når hun ikke er her lenger, sier Dina Helda.
Les også:
Tomrommet etter Shaimaa
Snap fra Shaimaa
Pulten til Shaimaa, som de første dagene sto tom i klasserommet, er nå tatt bort, men minnet om klassevenninna er definitivt ikke borte.
— Hun sendte en 'snap' med et bilde av kusina, svarer Martine Figenschau, som også er klassevenninne med Shaimaa, når vi spør om klassen har hatt kontakt med henne etter hun ble sendt ut av landet.
— Jeg spurte om hun hadde det greit. Da svarte hun nei og sa at hun veldig gjerne ville tilbake. Vi synes veldig synd på Shaimaa, som var så glad i å spille fotball og leke. Det får ikke jenter lov til i Jemen, sier Figenschau. Hun forteller at flere av klassevenninnene har skrevet brev til henne, og at de håper å finne adressa så de kan få sendt dem ned til henne.
— Får ikke være barn
— Hvis de blir veldig fattige kan det hende Shaimaa må giftes bort. Og da får hun jo ikke tid til å være barn, sier Urfjell Pedersen.
— Shaimaa hadde to brødre, og mammaen hadde en baby i magen, så de er snart fire barn. Nå har de bodd her i sju år, og det er veldig dumt at de må tilbake, sier Mari Sibbelid Sørensen, også en klassevenninne til Shaimaa.
Les også:
- Måten vi behandler asylbarn på, er ikke verdig. Da vi fikk en lokal sak, så ville vi hjelpe
Haster med asylbarnløsning
Toldnæs, som også er aktiv lokalpolitiker for Venstre i Lillesand, håper regjeringen snart vil gjøre hva de lovet for asylbarna i 2013. — Det er over ett år siden det ble et kompromiss om asylbarn i Norge, men forskriftsendringene er ennå ikke på plass. I mellomtiden har vel 80- 90 asylbarn blitt sendt ut, så det haster å finne en god løsning som alle kan leve med, og vi håper å se det før jul. Det er det behov for, presiserer Toldnæs.
Avviser påstander om populisme
Lillesandsordfører og høyremann Arne Thomassen vil stå fritt til å markere når han føler noe er urett i samfunnet.
— Når man har bodd i Norge som disse barna i sju år og så må reise ut til noe som er usikkert og ukjent, så mener jeg at dette systemet er noe man må se på. Det har jeg vært veldig tydelig på, både mot den forrige regjeringen og denne, sier Thomassen, som deltok på markeringen lørdag.
Han forteller at han har blitt anklaget for å være populistisk på Facebook og spurt om han kan gjøre dette mot egen regjering.
Les også:
Krever stans i utsendelsene
— Viktig å stille opp
— Svaret mitt er, ja, jeg vil stå fritt til å markere når jeg føler det er noe urett i samfunnet. Dette er en sak som lokalsamfunnet er engasjert i og brenner for. Vi jobber for likestilling og likeverd, derfor synes jeg det er viktig å stille opp.
Selv om han erkjenner at temaet er vanskelig og har mange sider, er fokuset her på behandlingstid og botid i Norge. - Det engasjerer meg, sier ordføreren.
— Har du kontaktet dine folk i regjeringen? - Jeg har alltid vært tydelig i mitt budskap på dette området, og skal fortsette med det.
— Men i denne konkrete saken? - Ikke i denne konkrete saken nei, men nå er jeg her nå for å markere mitt syn, så noe annet er det ikke.