KRISTIANSAND: Kvinnen, som er i begynnelsen av 20-årene, rakk å gi sin frie forklaring for Kristiansand tingrett på slutten av rettssakens første dag onsdag.

I detalj fortalte hun om kvelden som endte med at hun ble voldtatt i en båt som lå fortøyd i Otra natt til 4. juni i fjor. Etter mye masing ble hun med 19-åringen til Otras elvebredd fordi han ville vise henne båten sin.

Kjempet for å komme seg ut

På en eller annen måte klarte 19-åringen å få kvinnen ombord i båten. Hun forklarte at hun kjempet for å komme seg ut av båten mens hun ropte og gråt. Til slutt fikk hun heist mesteparten av kroppen ut av teltduken i båten.

— Da falt jeg i vannet. Da jeg kom meg opp til overflaten, kom han ut av båten og spurte hva jeg drev med. "Så tullet du er", sa han. Jeg prøvde å kome meg dit vi gikk ombord i båten, tok tak i bryggekanten og prøvde å komme meg opp. Men det var såpass høyt at jeg ikke klarte å trekke meg opp, sier kvinnen.Mannen, som fremdeles var i båten, oppfordret kvinnen til å svømme til den andre enden av båten.

- Jeg så ingen annen mulighet enn å gå opp i båten for å komme meg opp av vannet, sier kvinnen.

Tilbake i båten sperret 19-åringen på nytt utgangen og kledde av seg. Deretter tvang han kvinnen til oralsex og samleie.

Fikk hjelp av avisbud

Kvinnen kom seg ut av båten etterpå.

— Jeg falt i vannet igjen. Jeg prøvde å kommet meg opp. Han strakk ut hånda, men jeg prøvde å finne noe å tråkke på. Jeg fant en planke i vannet, men han strakk ut armen igjen og jeg tok tak. Han dro meg opp av vannet og sa "ok, ha det bra", og så gikk han, sa kvinnen, som i retten tydelig opplevde det svært vanskelig å gjenfortelle nattens forløp.

Etter voldtekten kom kvinnen seg opp til veien der hun møtte et avisbud i bil. Han fikk til slutt ut av henne hva som hadde skjedd, og kjørte henne til politiet. Dagen etter ble hun undersøkt på voldtektsmottaket og hun viste politiet hvor voldtekten skjedde.

— Den ene skoen min lå i vannet, sier kvinnen.

Sverget på sin mors liv

Hun forklarte i retten at hun møtte 19-åringen tidligere på kvelden i Markens gate, og at hun i starten oppfattet han som hyggelig. De to utvekslet telefonnummer. Senere på kvelden traff hun ham igjen.

Ved en fotgjengerundergang på hjemveien begynte førsteinntrykket å slå sprekker.

— Jeg sa at jeg ikke ville se båten hans, men det ble liksom viktigere og viktigere for ham at jeg skulle det. Han sverget på sitt mors liv at han ikke skulle gjøre meg noe. Jeg begynte å gå mot undergangen. Da tok han meg i armen, og jeg sa han måtte slippe, ellers skulle jeg rope på noen. Han sa "hvem kan høre deg nå?" og det var da jeg kjente at jeg syntes det begynte å bli ubehagelig. Jeg tenkte at jeg fikk vel være med å se på båten, for da ville han vel i alle fall ikke ta meg med ned med makt, sier kvinnen.