Mange hadde møtt opp til minnemarkeringen foran Domkirken. Mange hadde møtt opp til minnemarkeringen foran Domkirken. Foto: Kristin Ellefsen

Verdig markering ved monumentet: – Vi skal sørge for at historiene betyr noe

Kirkeklokkene innledet 10-årsmarkeringen for 22. juli ved minnemonumentet ved Domkirken i Kristiansand.

KRISTIANSAND: Klokka tolv kimet alle landets kirkeklokker i takt i fem minutter for å markere at det er 10 år siden terrorangrepene i Oslo sentrum og på Utøya.

Ved domkirken i Kristiansand hadde mange mennesker samlet seg for å minnes de avdøde.

– Oppgjøret ble kanskje ikke slik vi sa, og lærdommen ble kanskje ikke slik vi hadde håpet. Så når samlingen av historier slår mot oss i full kraft, så skal vi sørge for at de historiene betyr noe, sa ordfører Jan Oddvar Skisland i talen under minnemarkeringen.

Rosenedleggelse etter minnemarkeringen. Foto: Kristin Ellefsen

Sår som aldri gror

Markeringen startet med at Bjørn Charles Dreyer fremførte «The Always Juvenilia» sammen med cellist Ariel Alexis de Wolf, før Skisland talte.

– For noen er denne dagen først og fremst forbundet med ulidelig smerte og sorg, og sår som aldri gror. Jeg vil gjerne få uttrykke medfølelse med dere som mistet nære slektninger og venner, og som for alltid bærer tapet med dere. Det blir aldri det samme etter 22. juli. 2011, innledet han talen.

I talen uttrykte ordføreren medfølelse og respekt overfor de avdøde, etterlatte og pårørende. Han peket også på problemer som ikke er blitt tatt tak i etter 22. juli, og hvilke utfordringer samfunnet står overfor i tiden fremover.

Ordfører Jan Oddvar Skisland holdt tale under minnemarkeringen. Foto: Kristin Ellefsen

– Vi må prate om det som skjedde, og vi må kreve mer av hverandre. Alle må forstå at det ikke finnes noe Utøya-kort. At å overleve når vennene dine dør, skal aldri være noens skyld eller forbindes med skam, sa Skisland.

– De skulle vært voksne nå

Under minnemarkeringen fremførte skuespiller Henrik Rafaelsen dikt fra Endre Rusets diktsamling Deretter.

Fylkesleder i AUF, Ida Branthus Hirst, holdt også tale. Hun viet deler av talen til de fire ungdommene fra Agder som ble drept på Utøya.

Fylkesleder i AUF, Ida Branthus Hirst, legger ned krans ved minnesmerket. Foto: Kristin Ellefsen

– De var unge, men hadde rukket å sette dype spor i mange. De skulle vært voksne nå, men det fikk de aldri lov til å bli, sa hun.

Hirst tok også et oppgjør med at hatet fortsatt eksisterer i samfunnet etter 22. juli.

– Fascister får marsjere i gatene, og nazismen eksisterer. Vi kan aldri akseptere et samfunn der hat får lov til å vokse, sa hun.

Farlig tankegods

– Jeg synes det er graverende at dette er mer aktuelt enn noen gang, og viktigere å diskutere enn noen gang. Jeg er blitt mer bekymret og bevisst de siste årene, uttalte Skisland til Fædrelandsvennen i forkant av minnemarkeringen.

Han mener det ikke er blitt gjort nok for å bekjempe ekstreme holdninger.

– Vi har ikke gjort nok for å bekjempe det farlige tankegodset. Det ikke noen å peke på, for dette er en felles oppgave. I tiden fremover må vi være mye tydeligere, og vi kan ikke gi oss før vi er i mål, sa han.

– Gjelder det også Kristiansand?

– Det er åpenbart. Mye av det blant annet Sørlandsnyhetene har stått for gir legitimitet og grobunn for holdninger vi ikke ønsker. Det må vi gjøre noe med, sier han.

Ordfører Jan Oddvar Skisland og Fylkesleder i AUF, Ida Branthus Hirst, i forkant av minnemarkeringen. Foto: Kristin Ellefsen

Minnes dagen

22. juli 2011 var Skisland på hytta på Iveland.

– Vi holdt på med arbeid utendørs da vi hørte på radioen at det var gått av en bombe i regjeringskvartalet, forteller han.

Kort tid etter var han i bilen på vei hjem.

– Så fikk vi etter hvert høre om skytingen på Utøya. Jeg husker vi tenkte at, dette kan ikke være mulig, minnes han.

– Når gikk alvoret opp for deg?

– Det skjedde utover kvelden, da man så tallene stige. Dette var et målrettet politisk angrep på AUF. I tillegg til et stort ansvar og en krevende rolle, har de måttet bære et sort traume, sier Skisland.

Røde roser

Etter minnemarkeringen var det mulighet for å legge ned roser for å minnes de omkomne etter terrorangrepene.

Les Fædrelandsvennens andre saker om 10-årsmarkeringen av 22. juli: