KRISTIANSAND: Operatørene på politiets operasjonssentral i sjuende etasje på politihuset har det normalt travelt. Tre til fem tjenestemenn er på jobb til enhver tid. Noen ganger seks personer.
— Vi er politiets operative ledelses- og koordineringssentral, og plattformen for all operativ aktivitet, både den som er planlagt og hendelsesstyrt. I tillegg er vi lokal redningssentral, underlagt hovedredningssentralen på Sola.
Det forteller stabssjef Bård Austad, leder av politiets operasjonssentral, eller "ops'en", som er den interne forkortelsen.
— Vår hovedoppgave er å ivareta borgeres trygghet og sikkerhet. Vi skal gi service og hjelp når ingen andre offentlige institusjoner eller privat kan ivareta sikkerheten, tilføyer stabssjefen.
Høy snittalder
Operasjonslederen er sentral i arbeidet. OPs'lederen er den som styrer og koordinerer innsatsens og mannskapene ute.
Bli med inn i politiets «aller helligste rom»
— Å være operasjonsleder er forbundet med stort ansvar. Og det er en krevende jobb. Spesielt under alvorlige og farlige oppdrag, ikke minst fordi det er operasjonslederen som gir de nødvendige ordrer og oppdrag til innsatslederne og innsatspersonellet, sier Austad.Staben på operasjonssentralen har en snittalder på 53 år.
— Det oser erfaring av mannskapet, sier stabssjefen med et smil.
For kort tid siden fikk operasjonssentralen nytt teknisk utstyr tilpasset det nye nødnettet som kommer til Agder neste år.
På skjermene foran operatørene kan alle politibiler følges på GPS. Kjører en bil med blålys markeres det på kartet.
— Operasjonssentralen skal alltid underrettes hvis en patrulje kjører utrykning, fremholder stabssjefen.
Operasjonssentralens forlengede arm på gata er innsatslederne i de forskjellige vaktregioner. Det kan være mange innsatsledere på jobb og mange patruljer.
— Vi kan en lørdagskveld gjerne runde 30 patruljer og 70 personer ute i førstelinjetjenesten, forteller Austad.
Hektisk
— Og skjer det noe ekstraordinært kan vi samle store ressurser.
Gjennom et nært samarbeid med innsatslederne koordinerer operasjonssentralen alle politimessige tiltak.— Hagler det inn med meldinger om restaurantbråk vet innsatslederen hva som skal gjøres og hvilke ressurser det kan spilles på. Mye av dette går nærmest automatisk, forteller stabssjefen.
Operasjonssentralen tar opp alle samtaler på bånd og kan umiddelbart kontrollere innholdet i en melding. Operatøren kan se hvem som ringer. På skjermene kan det hentes opp informasjon fra folkeregisteret, motorvognregisteret, førerkortregisteret, foretaksregisteret, våpenregisteret, passregisteret, straffesakssystemet til politiet og de dataverktøy politiet har i forbindelse med etterlysninger.
— Vi har mange tekniske hjelpemidler. Men uansett er det jobben den enkelte gjør ute som er avgjørende for et godt resultat. Vi lever av gode tjenester, skal skape trygghet og sikre liv og helse. Det er vårt viktigste bidrag, sier Austad.
"Barnebabbel" på nødtelefonen
En låst mobiltelefon kan brukes til å ringe politiets nødtelefon. Derfor får politiet mange "nødtelefoner". I gjennomsnitt sju i timen.
— Men mange telefoner inneholder "barnebabbel". Vi forstår at det er små barn som fikler med en tilfeldig telefon. I månedene desember, januar og februar fikk vi 7800 nødanrop. Det er sju nødanrop i timen, altså et nødanrop hvert åttende minutt. De fleste er altså unødvendige, forteller stabssjef Bård Austad.
I de tre månedene registrerte operasjonssentralen 41.000 oppdrag. Det kom inn 37.500 telefoner. Basert på aktiviteten om sommeren vil tallet på samtaler på årsbasis bli cirka 200.000. Det er bare et fåtall oppdrag som krever store og omfattende ressurser.
Noen type oppdrag krever spesiell oppmerksomhet. For eksempel når det kommer melding om ran.
Bevæpning er også et tema for operasjonslederen. Ved noen oppdrag er det forhåndsbestemt at politifolkene kan bære våpen. I andre sammenhenger er det situasjonsbestemte oppdrag.
— Skarpe oppdrag krever kløkt, ro og god politifaglig vurdering og håndtering. Den delen av jobben vår øver vi mye på. Og jeg tror vi er flinke på området, sier stabssjefen.