Den nye piratloven som er lagt frem for Stortinget inneholder mye dårlig nytt for norske småpirater.

Teknologi som VPN kan kanskje skjule de store lovbryterne, men når private aktører får mulighet til å sanke inn IP-adressene til hvem som helst de tror kan drive med krenkelser av deres rettigheter, blir det blant annet mye lettere å ta av-og-til-pirater.

I det opprinnelige utkastet til loven ble det nemlig sagt at identiteten til abonnenten bak en IP-adresse skulle utleveres til private aktører, så lenge man hadde drevet med ulovligheter «av et visst omfang».

Dette omfanget kunne eksempelvis være ved opplasting av én film, og kulturdepartementet har beholdt denne delen av forslaget.

Undersøkelse av datautstyr

I utgangspunktet foreslår departementet at hvis det bare er snakk om om nedlasting av noen få verk, bør det som utgangspunkt ikke gis tilgang til abonnentens identitet. Ved bruk av bittorrent-teknologien vil imidlertid både lastes opp og ned samtidig.

Abbonenten kan dessuten være en annen en den som står bak piratvirksomheten. Derfor kan det bli behov for bevissikring, som betyr at noen må undersøke datautstyret ditt.

Selv Høyres Olemic Thommesen, som sier til Hardware.no at det er mye bra i de foreslåtte reglene, påpeker at slikt i så fall må bli en jobb for politiet.

-Hvis de skal gå inn i folks hjem høres det ut som en politioppgave, og det betyr at rettighetshaverne må anmelde slike forhold, sier Thommesen.

Les mer på Hardware.no: -Mer overvåkning er ikke svare

Så lett blir du tatt

Det finnes lite norsk rettspraksis på dette området, men saken om Max Manus-piraten blir hyppig nevnt i forarbeidene til det nye lovforslaget. I denne saken ble en IP-adresse, som spredte storfilmen Max Manus på Internett, koblet til en 20-åring i Rogaland etter dom fra Høyesterett.

De aller fleste kan enkelt nok følge med på hva slags IP-adresser som brukes til fildeling. Alt som trengs er å koble seg på et delingsnettverk selv, som betyr at du selv ved å bare hente ned deler av en fil kan ende i loggene til et advokatfirma.

IP-adressene til abonnenter som laster opp filer, såkalte «seeders», vil også være svært enkelt å loggføre. De fleste BitTorrent-programmer fungerer slik at med en gang du har lastet ned en fil, sjalter programmet deg automatisk over til å «seede» denne.

Hvis du dermed setter en film til nedlasting på kvelden, og lar den stå over natten, kan du altså ha drevet ulovlig opplasting av materiale i timesvis.

Dermed kan det hende at du etter noen uker får politiet på døra – eller i det minste et brev fra internettleverandøren din, som sier at noen har fått utlevert dine personlopplysninger.

Les også: Nå skal norske nettpirater tas

Vil ha lovlige alternativer

Flere av partene som uttalte seg før loven kom for Stortinget etterlyste lovlige alternativer, og viste til at dette har slått an for musikk.

Barne-, likestillings— og inkluderingsdepartementet skrev i sitt høringssvar at lovlige tjenester for spill og musikk har lyktes ganske godt i å få ned piratkopieringen på den kanten, men at dette gjaldt i mindre grad for film.

Internettleverandøren Altibox kom også inn på dette i sitt svar. De mente det var grunn til å tro at også filmer og TV-serier ville oppleve en liknende utvikling som musikk, og pekte på at tjenester som Netflix på tidspunktet ikke hadde kommet til Europa.

Dette var imidlertid i 2010, og i dagens Norge finnes en rekke gode tjenester for film og serier på nett. Som vi har skrevet om tidligere har ikke disse verdens beste utvalg, men det lovlige tilbudet er altså absolutt på vei.

Om det holder for å få bukt med piratene vil bare tiden vise. Dersom filmbransjen begynner å tilby enklere rettigheter til disse tjenestene, er det likevel fullt mulig den nye piratloven mister litt av poenget allerede før den har kommet skikkelig i gang.

Les mer på Hardware.no: -Filmbransjen tror de fortsatt har monopol