MANDAL: — Her er rester av viktig krigshistorie på Sørlandet som jeg mener det er riktig for den oppvoksende generasjonen å kjenne, sier Reidar Eeg.
Her er rester av viktig krigshistorie på Sørlandet
Som medlem av Mandal byselskap og som privatperson har han sammen med grunneierne på Lande vest for Mandal sentrum laget planer for å gjøre det lettere for folk å komme til kystfortet på Landehobde.
Viktig militæranlegg
Denne festingen var en strategisk del av militæranleggene rundt Mandal og for tyskernes samlede forsvarslinje langs kysten av Sørlandet. Her fryktet de at invasjonen fra de allierte ville komme.
I dag skal du være lett på foten for å komme opp en kraftig steinete skråning. Og fra sjøsiden er det trær og busker som hemmer adkomsten. Snart vil det være mulig å entre festningsanlegget med både barnevogn og rullestol.
Lager trillevei
Nå har nemlig grunneiere planlagt båtplasser og hytter på nordvestsiden av Landehobde. I tillegg skal det lages en tunnel gjennom fjellet fra parkeringsplassen.
LES OGSÅ: Åpnet et annet krigsanlegg i Mandal
— I forbindelse med den jobben, har entreprenøren sagt seg villig å lage en trillevei på dugnad for barnevogner og rullestoler på stien tyskerne bruker opp til fortet, Eeg.
Det er tenkt å rydde en del trær, etablere offentlig toalett, fjerne steiner som stenger for innganger til noen av tunnelene og bunkerne, samt legge inn elektrisitet og belysning. — I det hele tatt en vinn-vinn situasjon for alle parter, mener Eeg.
Utsultede russere
Nylig var Fædrelandsvennen med blant andre Eeg og 88 år gamle Petter Aanensen opp til Landehobde. Aanensen var 17 år da krigen tok slutt, men allerede året før ble han en del av Milorg på Sånum, en bydel like ved.
- Vi fulgte jo med trafikken ved Landehobde, men jeg kom først hit noen dager etter freden. Da var det noen titalls utsultete russere i en av brakkene, minnes han.
LES OGSÅ: Lyst å kjøpe et kystfort?
Kystfortet bestod av ti bunkere som rommet alt fra sykehus til kontorer, tilfluktsrom for mannskapene og kommandosentral. Det var 27 bygninger av tre med offisersmesse, kontorer, mannskapsforlegning, fangeleir, hestestall, garasje og verksted.
I tillegg kom de fire kanonstillingene, alt drevet av mellom 100 og 200 soldater.
Mer eller mindre for hånd måtte mange titalls polske og russiske fanger i tillegg til lokale arbeidsfolk bygge anlegget opp.
Spiste seg i hjel
— Da jeg kom over fangene som var nær døden, var det en lukt jeg aldri før eller siden har kjent. Det var fælt, forteller Aanensen.
Røde Kors kom for å hjelpe fangene, men måtte gjemme unna maten for at de ikke skulle spise for og mye for fort, kroppen ville ikke tåle det. — Likevel klarte noen å bryte seg inn i matlageret. 3-5 av dem spiste seg rett og slett i hjel, forteller Aanensen.
3-5 av dem spiste seg rett og slett i hjel
Etter krigen overtok Milorg og siden Forsvaret stedet. Det måtte ryddes opp i ammunisjon, miner og i det hele tatt tømme området. Først på begynnelsen av 1960-tallet ble området frigitt og gitt tilbake til grunneierne.
Lager film om Landehobde
Reidar Eeg har fått 25.000 kroner av fylkeskommunen, 5000 kroner av Mandal kommune og 15.000 kroner fra en bank for å lage en informasjonsfilm om Landehobde.
Her er intervju med tidsvitnene Arnold Lande (84) og Petter Aanensen (88) svært viktige. Begge kjenner godt til kystfortet, ikke minst fordi de har egenopplevde historier knyttet til anlegget fra krigen og årene etter.
Tare-TVs Stian Johnsen er i gang med produksjonen.
- Tanken er at dette skal bli en god informasjonsfilm for alle som er interessert i historie og forståelsen av den, sier Eeg.
Stjålet nazibokskatt gjenfunnet etter 65 år
Åpnet opp krigsanlegg