— Å få litt aktivitet ute i landbruket i Norge ville jeg synes var et pluss, sier Cathrine Rasmussen til Fædrelandsvennen.
Som datter av skipsreder Einar J. Rasmussen (77) eier hun 16,6 prosent av mektige Rasmussengruppen i Kristiansand. Men for 50-åringen har familiens gullkantede forretninger måttet vike for ridesporten.De siste 20 årene har hun bodd i Danmark, og planlegger nå å ta med seg fire-fem hester på flyttelasset hjem.
Derfor har hun slått til på byens dyreste leilighet, 20 millioner kroner øverst på Tangen Ytterst. Den er innflyttingsklar til sommeren — hvis eieren er klar.
- Skapt til store vidder
Nå vil den driftige landslagsrytteren i dressurridning kjøpe en gård på Foss i Tveit og bygge ridehall med internasjonale mål - 22 x 62 meter. I tillegg kommer en like stor ridebane.
Men kommunens administrasjon anbefaler at byutviklingsstyret avslår søknaden torsdag, og begrunner med jordlovens sterke vern om dyrket mark.
Cathrine Rasmussen har liten sans for paragrafrytteri:
— Det eneste stedet man bør ha hester er der det er dyrket mark. Hesten er fra naturens side skapt til å spise gress og gå på en stor vidde, de kan verken gå i fjell eller skogsområder. I Danmark er det faktisk en lov om hestehold som sier at de skal ha adgang til minst 800 kvadratmeter mark i minst to timer hver dag, så det er ikke bare jeg som mener dette.
«Jeg vil påstå at hvis man nekter hestehold på dyrket mark, så nekter man i prinsipp ansvarlig og dyreetisk hestehold i Norge.» skriver Rasmussen i en e-post til politikerne før møtet.Hun legger til at hestene er atleter på linje med menneskelige eliteutøvere, og da er optimale treningsforhold nøkkelen til suksess.
— Inngrep i landskapet
Nærmeste nabo har protestert mot planene. Hun viser til verdifull matjord og hensyn til landskapet:
«Ridehallen er tenkt plassert ca. 60 meter fra Tofdalselva, som er varig vernet mot kraftutbygging og andre inngrep. (...) For meg som nabo vil et bygg på ca. 1300 kvadratmeter fremstå som et stort inngrep i kulturlandskapet på Foss.», skriver Aud Pedersen.
Rasmussen signerte i høst avtale med grunneier Bent Kallhovd, som også eier en gård like ved. Handelen betinger at hun får kommunens samtykke.
— Jeg har ikke hestene bare for å kikke på dem, men for å drive en idrett. Derfor er jeg nødt å ha et sted å trene dem, jeg har ikke bruk for gården uten en ridehall, påpeker hun.
Tvinges til nabokommune?
- Hva skjer i så fall med flytteplanene?
— Da må jeg lete forfra igjen etter et egnet sted, det kan være aktuelt med en av nabokommunene. Jeg blir nødt til å ha et ferdig anlegg før jeg kan flytte, siden jeg trener hestene hver dag, svarer Rasmussen.
Hun eier og driver i dag gården Kleppenhus ved Ebeltoft nær Aarhus, med 28 stallplasser og romslige fasiliteter. I Danmark er ikke jordloven like streng, så er heller ikke knappheten på matjord like stor.Planen er å selge Kleppenhus så snart hun flytter hjem til Norge.
— Et av de beste jordbruksområdene
— Som i resten av Norge er ca. tre prosent av Kristiansand kommune dyrket mark. På Foss er det et stort, sammenhengende jordbruksområde, et av de beste vi har der det fortsatt drives aktivt landbruk, forklarer landbrukskonsulent Ann Elin Teksdal i kommunen.
Jordlovens paragraf 9 sier at dyrka jord ikke må brukes til andre formål enn jordbruksproduksjon. Sterke samfunnsmessige hensyn kan forsvare dispensasjon, men ikke et privat hestesenter - ifølge kommuneadministrasjonen. De viser til at det finnes flere ridehaller og -baner i distriktet fra før.
- Å ha hester i stall og produsere fôr til dem hører inn under landbruk, men en hall for sprangridning gjør ikke, påpeker saksbehandler Teksdal.
I e-post til politikerne svarer Cathrine Rasmussen at anleggene i distriktet ikke passer inn med hennes syn på hvordan hester skal bo og leve. Hun vil dessuten tilby stallplass og undervisning.«Jeg vil tillate meg litt ubeskjedent å påstå at jeg har lang erfaring og høyt kunnskapsnivå innenfor mitt fagfelt, og at jeg vil kunne bidra til å gi sporten lokalt et betydelig løft.» anfører hun.
Vil etablere hestesenter i Tveit