ARENDAL: — Jeg synes det er uhørt at politiet ikke i større grad kan bruke ressurser på sånne ting, sier Søndenaa til fvn.no, og sikter til fartskontroller i distriktene.
Senioringeniøren, som jobber i Statens vegvesens fylkesavdeling for Aust-Agder, er en av de veivesenet-ansatte som undersøker dødsulykken i Froland søndag, der to menn mistet livet. Han mener det eneste som kan få ned antallet ulykker på veiene i Froland er hyppigere politikontroller.
— Det er ikke noe annet enn vond vilje som gjør at politiet ikke kan ha nok kontroller. Det er politikernes valg, tordner han.
– Tålte ikke farten
Søndenaa jobber med å analysere spor på ulykkesstedet og i terrenget rundt for å finne ut om noe kunne vært utbedret.
— Vi kommer ikke til å gjøre noen bestemt sikring i akkurat denne svingen. Risikoen for at noen andre kjører ut akkurat der, er relativt liten, sier han mandag.
— Det er tydelig at veien ikke tålte den farten bilen hadde, legger han til.
På stedet viser skiltene fartsgrense 80 kilometer i timen, men ifølge senioringeniøren er det ikke så enkelt, siden trafikkreglene sier at man skal kjøre etter forholdene – som blant annet omfatter sikt på veien.
— Det er ingen særskilt fartsgrense der. Ut ifra sikten i akkurat den kurven er det nok ikke tillatt å kjøre i 80. I en del av kurvene på veien vil sannsynligvis fartsgrensen ligge på mellom 50 og 70, sier han.
- Er det aktuelt å skilte lavere fartsgrense?
— Nei, det ser jeg ikke noen grunn til. Det er trafikkreglenes bestemmelser om kjørefarten som gjelder, sier han.
Høy fart
Politiet uttalte allerede kort tid etter ulykken at ulykkesbilen hadde holdt høy hastighet.
- Uansett hva fartsgrensen hadde vært, hadde de kjørt så fort, hevder Søndenaa.
Han peker på at de som kjører fort, vanligvis kjører fort over lengre strekninger. Veivesenet kan vanskelig utbedre hele veinettet rundt bygda, mener han.
— Her måtte man ha sikret sikten og sideterrenget. Men det er klart at det ikke er mulig å gjøre på hele dette veinettet på kort tid, sier han.
— Men å øke antallet politikontroller kunne vært iverksatt umiddelbart, sier han.
Det kan ta så lang tid som flere måneder før rapporten fra veivesenet er klar.
Villmannskjøring
Ove Gundersen, førstebetjent ved Froland lensmannskontor, er enig med Søndenaa i at politikontroller er en viktig brikke i å få bukt med kjøring i for høy fart.
- Jeg mener det som må til er en kombinasjon av kontroller og forebyggende arbeid. Jo flere førerkort vi kan ta ifra folk, jo mer vil det spre seg og virke avskrekkende, sier han, og bekrefter at kjøring i høy hastighet er et problem i Froland.
— Det har kanskje vært en liten oppblomstring akkurat nå. Jeg opplever at mange ringer om villmannskjøring i sentrum og i utkanten, sier han.
Han er enig med Søndenaa i at utbedring av veien ikke vil ha noen betydning for råkjørerne.
— De vil uansett kjøre fort, sier han.
Ordfører i Froland, Sigmund Pedersen, peker på at høy fart har vært involvert i flere av ulykkene i kommunen de siste årene.
UP vil intensivere
Den operative delen av politiarbeidet i Froland utføres av patruljer fra Arendal.
— De har tatt en del de siste ukene, noen uten gyldig førerkort og noen beslag. Vi har også kontaktet UP for å få dem mer opp her, og vi har hatt flere organiserte fartskontroller de siste månedene, sier han.
Nestleder i Utrykningspolitiet i Agder, Kjell Fossheim, sier UP vil intensivere kontrollene i Froland etter dødsulykken.
- Hva må til for å få bukt med villmannskjøringen?
— Jeg tror det nye prikksystemet som er innført vil hjelpe godt. Man mister førerkortet fortere. Også må det en holdningsendring til. Folk må forstå at de ikke kan kjøre som galninger. Fartsgrensen skal følges, veiene er ikke bygd for høyere fart enn fartsgrensa, svarer Fossheim.
Ove Gundersen peker likevel på at organiserte kontroller er lette å oppdage.
— Én ting er å treffe på råkjørerne akkurat når de kjører. Men er det kontroll, sprer det seg fort. Vi må bare være enda lurere, sier han.