— I Kristiansand kommune er det vel drøye 300 privateide pluss 30 offentlige tilfluktsrom. Til sammen er det plass til omlag 47.000 mennesker i disse rommene, sier fungerende distriktssjef i Vest-Agder sivilforsvarsdistrikt, Holger Hillesland, til Fædrelandsvennen.

Du har kanskje sett dem i kjelleren på skolen eller i kirka. Kanskje til og med i blokka di. Totalt er det plass til ca 2,5 millioner mennesker i landets 25.000 tilfluktsrom som i tilfelle krig skal redusere omfanget av skader på befolkningen.

Bear Cave

Sammen med Hillesland og Kristofer Bjørnå i Kristiansand kommune, som bruker halvparten av arbeidstida si på de offentlige tilfluktsrommene i Kristiansand, har vi tatt turen til byens største tilfluktsrom. For lokalmiljøet på Åsane mest kjent som Bear Cave treningssenter.

Det blir noen kilo å flytte på dersom tilfluktsrommet på Åsane skal tas i bruk. Foto: Heida Gudmundsdottir

— Fjellhallen sto ferdig i 1982 som et offentlig tilfluktsrom. Før det ble treningssenter her har hallen blitt brukt som grendehus, forteller Bjørnå og legger til at tilfluktsrommet er dimensjonert til å ta i mot inntil 500 mennesker.

Fjellanlegget på Åsane ble bygd i 1982. Før det ble tatt i bruk som treningssenter, hadde hallen fungert som nærområdets grendehus. Foto: Heida Gudmundsdottir

Tilfluktsrommene er først og fremst bygd for å redusere skadevirkningene fra konvensjonelle våpen, med andre ord skader som kommer av trykkbølger og splinter. «Nyere» tilfluktsrom, deriblant Åsane, er også utstyrt med mekanisk ventilasjon med abc-filter som reduserer skadevirkninger fra kjemiske og biologiske våpen, samt stråling fra radioaktivt nedfall.

Klar til krig

— Når rommet er i bruk må alle som søker tilflukt inn gjennom denne slusen, forklarer

Nøddusjen må alle som flykter inn i tilfluktstrommet bruke for å skylle av seg eventuelle biologiske eller kjemiske rester i tilfelle krig. Her fra sluserommet i tilfluktsrommet til Justvik kirke. Foto: Heida Gudmundsdottir

Bjørnå, og viser oss en mindre ståldør på siden av hovedinngangen, som består av en massiv ståldør.

— I slusen sørger man for å ha overtrykk slik at eventuelle gasser ikke siver inn i tilfluktsrommet. I sluserommet må alle som flykter inn dusje for å skylle av seg eventuelle biologiske eller kjemiske rester, fortsetter Bjørnå og viser fram en tradisjonell, liten dusj kjent fra utallige offentlige garderober rundt om i landet.

I tilfluktsrommets hjerte i fjellhallen på Åsane står blant annet to svære vanntanker (til venstre i bildet) som skal sikre vannforsyningen til de som søker tilflukt. Foto: Heida Gudmundsdottir

Tilfluktsrommet er videre utstyrt med strømaggregat som gjør lokalet selvforsynt med strøm til lys og ventilasjon om strømforsyningen utenfra kuttes. Rommet er også utstyrt med to svære vanntanker som skal dekke vannforsyningen til de som søker tilflukt. Mat må imidlertid den enkelte ta med.— Det har aldri vært meningen at man skal bo eller oppholde seg over lengre tid i tilfluktsrommene, sier Hillesland.

- Perfekt for trening

I vår tur gjennom tilfluktsrommene på Åsane dukker den ene eieren av treningssenteret opp, amerikaneren Fred Koch.

— Disse gutta kommer jevnlig innom og gjør det de skal, kjefter litt på oss fordi vi ikke har ryddet nødutgangen eller vannrommet, før de drar igjen, humrer styrketreneren og legger til:

— Hadde jeg vært yngre skulle jeg startet treningssentre i alle de offentlige tilfluktsrommene i byen. De passer perfekt til vår bruk, sier han.

Private tilfluktsrom

I borettslaget Vigvoll terrasse på Hånes finner vi et av byens 300 privateide tilfluktsrom.

Ett av byens flere hundre private tilfluktsrom finnes i kjelleren til borettslaget Vigvoll terrasse på Hånes. Foto: Kjartan Bjelland

Bygd på slutten av 70-tallet er det dimensjonert for 150 personer. I motsetning til de offentlige tilfluktsrommene, som er beregnet på dem som måtte befinne seg i nærområdet, er de privateide tilfluktsrommene bygd og dimensjonert for menneskene som normalt oppholder seg på eiendommen der tilfluktsrommet er.

Tilfluktsrommet i Vigvoll terrasse på Hånes har plass til 150 mennesker og var bygd på slutten av 70-tallet. I dag fungerer rommet som kontor, treningsrom og kjeramikkrom for beboerne. Her ser vi vaktmester Arvid Olsen. Foto: Kjartan Bjelland

— Her er det innredet trimrom, kontor og keramikkrom, forteller vaktmester Arvid Olsen og viser oss rundt i det bombesikre kjellerlokalet under borettslagsleilighetene.Men selv om lokalet er fredelig innredet, er det flere tegn på at rommet primært er tenkt brukt i mer urolige tider.

— Det er ventilasjonssystem med abc-filter og overtrykk, ståldører, et uinnredet sykerom, nødutgang, tørrklosetter og opplegg for kommunikasjon til ytterdør av kjelleren, forteller Olsen.

Tilfluktsrommet i Vigvoll terrasse er plassert innerst i garasjeanlegget med bombesikre vegger. Vaktmester Arvid Olsen lurer i bakgrunnen. Foto: Kjartan Bjelland

Deler av gulvet og veggen må også fjernes skal rommet tas i bruk som tilfluktsrom. Som for de offentlige tilfluktsrommene skal også de private kunne ryddes og klargjøres innen 72 timer.— Kommunen er som regel innom og sjekker tilfluktsrommet en gang i året. Nå har de nylig overhalt det tekniske anlegget her, sier vaktmesteren.

75.000 vestegder får plass

I hele Vest-Agder er det omlag 600 tilfluktsrom, hvorav 50 offentlige. De gir plass til ca 75.000 mennesker.

Eksempel på dagsprogram i et tilfluktsrom, hentet fra sivilforsvarets håndbok for tilfluktsromstjeneste fra 1991. Vann og kjeks foreslås servert tre ganger til dagen! Foto: Nodeland, Richard

— De fleste tilfluktsrommene er i Kristiansand. Det er kommuner i fylket som ikke har noen offentlige tilfluktsrom i det hele tatt. Som Åseral, Audnedal og Kvinesdal. Privateide tilfluktsrom finnes imidlertid i alle kommuner, forteller Hillesland. - Hvor stort måtte et tettsted være før det fikk sitt eget tilfluktsrom?

— Det tror jeg ikke det var noen tallfast grense på. De ble først og fremst bygd ut rundt byer og tettsteder samt rundt krigsmål man mente fienden hadde under den kalde krigen, svarer avdelingsleder i direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Jørn Atle Moholdt.

- Men det er bare plass til halve Norges befolkning?

— Det er en politisk beslutning hva slags dekningsgrad man skal ha, men det har nok aldri vært tanken at hele landets befolkning samtidig skal måtte søke dekning i et tilfluktsrom, sier Moholdt.

Ønsker ikke å gi liste

En liste over hvor samtlige tilfluktsrom i fylket befinner seg, vil hverken DSB sentralt eller sivilforsvaret lokalt ut med, av strategiske hensyn.

— Men befolkningen vil få beskjed i god tid om hvor tilfluktsrommene befinner seg dersom det skulle bli nødvendig å ta dem i bruk, sier distriktssjef Hillesland i Vest-Agder sivilforsvarsdistrikt.

Bygd etter andre verdenskrig

Historien til flesteparten av de norske tilfluktsrommene starter etter andre verdenskrig.

Ethvert tilfluktsrom skal ha en nødutgang, så også på fjellhallen i Åsane. Når rommet tas i bruk skal både hovedrom og nødutgang ryddes innen 72 timer. Foto: Heida Gudmundsdottir

— Tilfluktsrommene ble bygd basert på erfaringer fra andre verdenskrig samt de behov man hadde under den kalde krigen. Fra midten av 90-tallet har det imidlertid vært byggestopp og fritaksordning for tilfluktsrom i større private bygg, forteller Moholdt.Ifølge Hillesland utløser fortsatt bygg på over 1000 kvadratmeter tilfluktsromplikt.

— Alle må fortsatt søke, men så å si alle får fritak når de søker om å slippe, sier den fungerende distriktssjefen.

Byens nyeste tilfluktsrom

De siste tilfluktsrommene som ble bygd i Kristiansand er på Dvergsnes skole og Prestheia skole i 1998.

Instruks og skilt er på plass i tilfluktsrommet i Vigvoll terrasse. Foto: Kjartan Bjelland

— På Dvergsnes var man kommet så langt i prosessen med to tilfluktsrom at man valgte å ferdigstille dem, selv om man kunne droppet det. På Prestheia gjorde man ferdig det ene tilfluktsrommet, mens det andre står halvferdig, forteller Bjørnå fra kommunen.

Trøbbel i Mandal

Men selv om det ikke lenger bygges nye tilfluktsrom, har Stortinget bestemt at de eksisterende tilfluktsrommene skal opprettholdes. Noe offentlige etater er nøye med å etterse.

Fædrelandsvennen skrev nylig om eiendomsutvikleren fra Mandal som rev et industribygg med et nyrenovert tilfluktsrom uten tillatelse. Både kommunen og DSB ser alvorlig på saken og vurderer nå hvordan de skal reagere.

— Det er en spesiell sak som vi ikke har hatt mange av og som for øyeblikket til behandling hos oss, så derfor ønsker vi ikke å kommentere den. Men vi ser alvorlig på saken, presiserer Moholdt.

Justvik kirke

I et av de sist bygde tilfluktsrommene i Kristiansand, i kjelleren til Justvik kirke, er det plass til 235 personer.

— 235? Da skal de stå tett, kommer det fra kirketjener Harald Stølevik, som viser oss rundt i kirkas bomberom.

Justvik kirke bruker tilfluktsrommet til bandøvelser for kirkas ungdommer og som selskapslokale. Foto: Heida Gudmundsdottir

— Ungdommene har bandøvelser her nede, ellers er tanken å bruke det som selskapslokaler til konfirmasjoner og bursdager. Siden det er så dårlig mobildekning her kan man jo prate med hverandre fremfor å fikle med telefonen, humrer Stølevik.

Tryggere enn i et tilfluktsrom i kjelleren til Justvik kirke kan man vel neppe få det i krig ... Kirketjener Harald Stølevik står i sluserommet. Foto: Heida Gudmundsdottir

Som i de andre rommene har tilfluktsrommet i Justvik kirke også et hjerte.— Ventilasjonsanlegget her rører vi kun hvis Sivilforsvaret ber oss, sier Stølevik og forteller at de tre ventilasjonssystemene som skal brukes hvis det blir krig ble testet av sivilforsvaret selv for ett års tid siden.

Ønsker bruk

At tilfluktsrommene er i bruk, er noe sivilforsvaret ser positivt på.

— Ingen av de offentlige tilfluktsrommene i Kristiansand står tomme og ubrukte. De brukes som lager, garderobeanlegg, aktivitetsrom eller andre ting. Og det er noe vi ønsker også, at de brukes, holdes ved like og er til nytte, sier Hillesland.

Han forteller at de på befaringer først og fremst sjekker at det tekniske, klargjøringsinstrukser og merking er på plass.

— Vi legger ikke nytt belegg eller maler om, for å si det sånn, påpeker distriktssjefen.

Hos DSB sentralt mener man tilfluktsrommene etter forholdene er i god stand.

— Vi hadde en gjennomgang av de offentlige tilfluktstrommene i 2012. Tilstanden varierer noe, men generelt var de i bedre stand enn fryktet. Særlig de rommene som var tatt i bruk, svarer Moholdt.

72 timer

Skulle en krise oppstå, skal tilfluktsrommene være klare til bruk innen 72 timer.

- Det blir litt å flytte på her på treningssenteret skulle det bli behov for tilfluktsrommet?

— I prinsippet skal man kunne hente folk fra gata for å rydde rommene, og det er klare instrukser for hvert av tilfluktsrommene for hvordan man går fram, forteller Bjørnå.

Styrketrener og medeier av Bear Cave treningssenter, amerikaneren Fred Koch (til venstre), får jevnlig besøk av Holger Hillesland (i midten) og Kristofer Bjørnå (til høyre). Foto: Richard Nodeland

— Så er det kanskje ett medlem eller to som også kunne hjelpe til?

— Så lenge vi har proteinpulver og vann skal vi nok holde ut en stund, humrer treningssentereier Koch.

Og selv om en alvorlig situasjon skulle oppstå, mener DSB sentralt at 72 timer er akseptabel tid for å klargjøre tilfluktsrommene.

— Det er en tidsperiode man tror er tilstrekkelig skulle det bli nødvendig å bruke tilfluktsrommene. Men dette er et av punktene som nå er oppe til vurdering i analysen til Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), forteller Moholdt i DSB.

Være eller ikke være

FFI er nemlig i ferd med å sluttføre en vurdering av samfunnets behov for sivile beskyttelsestiltak, herunder tilfluktsrom, på oppdrag fra DSB, i årene fremover. Der vil tilfluktsrommenes skjebne også være et av temaene.

Noe Kjersti Brattekås, fungerende forskningsleder i avdelingen for Beskyttelse og samfunnsikkerhet i FFI, kan bekrefte.

— Vi kommer med en vurdering om hvorvidt ordningen med tilfluktsrom anbefales videreført, skriver Brattekås i en e-post til Fædrelandsvennen hvor hun forteller at rapporten planlegges publisert i september.

- Hvordan har andre sammenlignbare land løst spørsmålet om tilfluktsrom?

— Vi har sett kort på hvordan ordningene er organisert i sammenliknbare land, men dette har ikke vært en utslagsgivende faktor for våre konklusjoner. Dette blir oppsummert i rapporten som et vedlegg, skriver Brattekås.