KRISTIANSAND: Derfor vil ikke Kristiansand kommune innføre ordningen med gjenkjøpsgaranti for å bedre rekrutteringen til fastlegehjemlene som står ledige.

Det bekrefter enhetsleder for samfunnsmedisin, Rolf Jarnes.

– Vi vurderte lovligheten av det før vi eventuelt skulle gå for noe slikt. Det er andre kommuner som har ordningen i dag, som må ta sine egne vurderinger, sier han til Fædrelandsvennen.

– Så hva gjør dere nå?

– Da går vi ikke for dette. Det er vanskelig å bryte loven, sier Jarnes.

Kommunen garanterer

Avtalen det er snakk om innebærer at kommunen garanterer for at en fastlege som ikke får solgt praksisen sin får utbetalt et tilsvarende eller en del av beløpet som det antas at praksisen er verdt.

Advokat Øyvind Renslo i KS Advokatene har gitt sin vurdering av ordningen, og i et brev til Kristiansand kommune er konklusjonen klar:

«Det er vår vurdering at kommuner ikke har adgang til å stille garantier til fastleger etter kommuneloven», skriver han, og begrunner det med at fastlegevirksomheten må anses som næringsvirksomhet etter kommunelovens regler.

Fædrelandsvennen har spurt kommunesektorens organisasjon KS om de vil foreta seg noe overfor kommunene som bruker ordningen i dag, uten foreløpig å få svar.

Viktig incentiv

Fædrelandsvennen har tidligere skrevet om hvordan Vennesla kommune har tatt grep for å løse fastlegekrisen. Ett av dem er altså innføringen av gjenkjøpsgaranti.

Det vil si at dersom legen ikke trives med praksisen, så garanterer kommunen for at de får igjen 75 prosent av kjøpesummen innen tre år, hvis listen ikke blir solgt.

Spesielt for unge leger har denne forsikringen vist seg som en incentiv til å bli fastlege, ettersom man påtar seg en økonomisk risiko ved å kjøpe seg hjemmel.

I brevet viser KS-advokaten til en kartlegging som viser at kommuner gjerne betaler opp mot 500.000 kroner for en hjemmel i kompensasjon til fastlegen. Men det kan være høyere, og i store byer kan prisen være opp mot en million kroner.

Fortsetter som før

Kommunalsjef for helse og omsorg i Vennesla kommune, Ragnhild Bendiksen, sier til Fædrelandsvennen at kommunen vil fortsette med ordningen som før. Selv om KS mener den er ulovlig.

– Før vi inngikk avtalen så sjekket vi med statsforvalteren, og der så man ikke at det var noe juridisk i veien med den. Dette er ikke vanlig næringsdrift, men en del av offentlige lovpålagte helsetjenester. De andre kommunene vi sjekket med hadde ikke gjort særlige juridiske vurderinger før de innførte ordningen, sier hun.

– Nå er avtalene inngått, og vi endrer ikke praksis dersom vi ikke får beskjed om det.

foto
Nils Kristian Klev mener kommunene kan velge mellom flere ulike løsninger for å sikre fastlegeordningen. Foto: Den norske legeforening

Nils Kristian Klev, leder i Allmennlegeforeningen, mener det viktigste er å finne en løsning som sikrer fastlegeordningen.

– Det er ulike metoder kommunene kan bruke for å kompensere for manglende statlig finansiering, sier han.

Han gir flere eksempler:

– Noen kommuner utbetaler et høyere tilskudd per pasient til legene, eller gir ekstratilskudd til drift av legekontor eller kompenserer fravær ved for eksempel utdanning. Andre kommuner kjøper opp legekontor, tar over driften og lar leger leie seg inn. Og noen ansetter leger i faste stillinger. Uansett gir alle disse ordningene betydelige merkostnader for kommunen.

Fædrelandsvennen har vært i kontakt med Kommunal- og distriktsdepartementet, som sier at de ikke vil ta stilling til lovligheten av ordningen. Det vil heller ikke Klev i Allmennlegeforeningen.