KRISTIANSAND : — Hvordan kan man vite at saken ikke er stor, når man i utgangspunktet skal henlegge den? Små saker kan lede politiet på sporet av de store, men dit kommer man aldri hvis man henlegger i utgangspunktet, sier Abrahamsen som mener at dette går utover rettsikkerheten.

LES OGSÅ: Her er lovbruddene som ikke skal etterforskes

LES OGSÅ: Færre stillinger neste år

Han minner om lommemannen-saken. Den ble henlagt og henlagt over halve Norge, fordi hvert overgrep ble sett på som lite. Det gikk år før politiet greide å se sammenhengen og alvoret.

— Flere politidistrikter i Norge har prioriteringslister slik som nå foreslås på Sørlandet. Men jeg har aldri hørt om noen som gå så langt som denne listen virker å gå. Grunnen er én: Politiet har rett og slett ikke ressurser til å ivareta folks rettsikkerhet, sier Abrahamsen.

Han reagerer ekstra på at visse voldtektssaker og voldssaker skal til politisjef for godkjennelse. Abrahamsen sier kvinner og voldsofre kan ha gode grunner for ikke å delta i etterforskning. Hvis det skal være grunn til henleggelse, mener han politiet er på ville veier hvis saken ellers virker troverdig.

Abrahamsen mener politimestrene må bli mye flinkere til å si faglig fra.

— Det må rapporteres til politidirektoratet om mangel på ressurser. Så må de igjen rapportere til statsråden. Bare slik kan ressurssituasjonen endres. I dag har vi en politisk ledelse som hele tiden sier kriminaliteten går ned og oppklaringsprosenten opp. Det er lett å få slike tall når stadig flere saker henlegges og aldri blir til saker, sier Abrahamsen.