KRISTIANSAND: Tirsdag ettermiddag får fungerende politimesteren i Rogaland politidistrikt saken fra Kristiansand til vurdering. Han skal avgjøre om det blir søk eller ei etter at en dykker observerte en død person i skipsvraket Seattle lørdag formiddag.

Problemet er at det er farlig å nærme seg vraket i Korsvikfjorden. Bare siden i høst har skipets skorstein rast sammen, noe som forteller at fartøyet, som sank i april 1940, er i dårlig forfatning.

— Det er for farlig å sende personer ned. Vi jobber med å få faglige vurderinger fra folk som har dykkerkunnskap og kunnskap om maritime operasjoner, sier Svein Vasby, leder for operasjonssentralen i Agder politidistrikt, til fvn.no.

Sett i maskinrommet

Den omkomne ble observert i maskinrommet, som ligger omtrent midt i båten, cirka 50 meter under havoverflaten. Da det ble søkt etter to savnede dansker i høst, ble ikke dette rommet gjennomsøkt av miniroboten fordi man ikke trodde dykkerne hadde beveget seg dit. Opprinnelig skulle de to dykke ved akterenden.

— Vi gikk inn i alle rom det var mulig å komme inn i. Det var ikke mulig å komme inn i maskinrommet, sier Vasby om søket med ROV-roboten.

— I store deler av vraket innvendig er det ikke mulig å søke i, legger han til.

Janicke Johannessen, SEAO-koordinator i Rogaland politidistrikt, forklarer at det mest aktuelle vil være å bruke en ROV-robot igjen.

— Den eneste muligheten er å bruke ROV som fjernstyres inn i området vedkommende befant seg, sier hun.

Svein Vasby lanserer også forslaget om å brenne seg igjennom skipssiden.

— I så fall må vi gjennom flere lag og rom for å komme inn til maskinrommet, sier han.

Dykket for dypt

Det var kun de to savnede danskene som dykket samtidig under det skjebnesvangre dykket i september i fjor. De to hadde ikke sertifikat til å bevege seg inn i vraket. Ifølge Johannessen hadde de to imidlertid en luftblanding i tankene som gjorde det mulig å dykke såpass dypt.

— De ble funnet et helt annet sted enn alle opplysninger politiet har, og kvalifikasjoner de hadde, sier hun.

— Hvordan de klarte å komme seg inn i maskinrommet, vet ikke jeg, sier Jan Ødegård, som driver dykkefirmaet Nortech Diving.

Det er imidlertid mulig at personen som nå er observert kan ha blitt forflyttet siden i høst.

Oppdaget tilfeldig

Jan Ødegård kjente de to antatt omkomne danskene godt, og det var hans firma som arrangerte dykkerturen 26. september i fjor. Ødegård arrangerte også turen lørdag, da en dansk dykker så en død person i vraket.

— Det var helt tilfeldig at han lyste inn i maskinrommet, der skorsteinen hadde stått. Han ble ganske sjokkert og avbrøt dykket, sier Ødegård.

Dykkeinstruktøren varslet straks de savnede danskenes familie etter funnet.

— De tok det veldig tungt med én gang, men funnet betyr jo også at vi endelig kan få en avslutning på dette. Det er viktig for de pårørende at de to blir funnet, sier Ødegård.

Han arrangerer dykk til skipet omtrent hver helg, hovedsakelig med dansker fra danske dykkerklubber.

Dekkes av staten

Dersom det blir satt i gang nye søk etter de to omkomne, kan det bli kostbart. Utgiftene dekkes imidlertid av SEAO-ordningen (Søk etter antatt omkomne), som ble opprettet i 2001 og har en egen post på statsbudsjettet (se nummer 440 - 21).

I Sør-Norge er det omkring 45 saker i året som omfattes av ordningen. Dersom de avsatte midlene i statsbudsjettet overskrides, overføres nye midler, slik at alle pårørende sikres like rettigheter.

Det er Rogaland politidistrikt som koordinerer og gir råd i slike saker for Agder, mens Agder politidistrikt har det operative ansvaret.

Vil ha søk etter begge

Jan Ødegård håper politiet vil sette i gang søk etter begge de to savnede.

— Det mest tragiske er at bare den ene er funnet, sier han.

Svein Vasby ser det som sannsynlig at de vil lete etter også den andre omkomne dersom nytt søk settes i gang.

— Vi anser det som sannsynlig at de to savnede ikke befinner seg så veldig langt i fra hverandre. Det er vanlig å operere i par. Vi antar at dersom vi finner den ene, vil det være gode muligheter for å finne den andre. Men det er ikke nødvendigvis sånn at det vi antar, vil skje, sier han.