KRISTIANSAND: På dag tre av rettssaken hvor Robert Liland (23) krever en millionerstatning av Søgne kommune for mobbingen han ble utsatt for i 2003-2005, er det kommunen sin tur til å føre vitner.

Robert Liland mener Tinntjønn skole ikke gjorde nok for å stoppe mobbingen av ham da han gikk i niende og tiende klasse, mens kommunen hevder de gjorde alt de kunne ut fra den informasjonen de hadde mens mobbingen pågikk

Ekstra vakter

Solveig Waage, som var kontaktlærer for Robert Liland da han begynte i niende klasse, og mobbingen startet, var først ut i vitneboksen torsdag.

— Hva gjorde dere for å løse opp i problemene med mobbing, ville Arvid Kjærvik, Robert Lilands advokat vite.

— Vi satt i ring og snakket sammen om problemstillinger, det var generell folkeskikkprat. Og så satte vi ut ekstra vakter for å følge med, sa Waage.

Kjærvik lurte på hvorfor ikke skolen klarte å hindre episoden hvor Robert Liland skulle bankes opp i skolegården, og hvor filmen skulle legges ut på Youtube. Skolen var blitt varslet om episoden på forhånd.

— Jeg hadde fått beskjed om at det skulle skje på en tirsdag, og da var vi ekstra vaktsomme, men ikke noe skjedde, og da tenkte jeg det var falsk alarm. Men så skjedde det onsdagen, forklarte Waage.

Krangel mellom kamerater

Hun fortalte at ut fra den informasjonen hun satt med på det tidspunktet, så hun på de problemene Robert Liland hadde som en utestengningsproblematikk og krangel med tidligere kamerater om et dataspill.

Etter episoden hvor han ble banket og filmet, sier hun at flere ble varslet.

— Da ble det tatt opp i plenum og alle faglærerne i klassen kjente til det.

— Visste du at han ble slått, spurte Kjærvik.

— Bare i forbindelse med de episodene vi vet om. Jeg skjønner ikke hvordan det kunne skje så ofte uten av vi så det, med alt vaktholdet vi satte ut.- Er det noe du kunne gjort annerledes?

— Ikke ut fra det jeg visste da. Selvmordsforsøket, for eksempel, visste jeg ikke noe om. Jeg klarer ikke helt å se hva jeg skulle gjort annerledes, sa Waage.

Kjærvik lurte på hva hun tenkte da foreldrene i november 2003 ville flytte Robert Liland til en annen skole.

— Der sto det jo at de ville flytte ham på grunn av mobbing? Hva tenkte du, og gjorde da?

— Den søknaden gikk til rektor, jeg tok den til etterretning.

— Foreldrene ville flytte en ellers velfungerende elev, hvordan griper du det an?

— Jeg tenkte at da må de gjøre det.

— Prøvde du ikke finne ut hvem som plaget Robert?

— Jo, jeg hadde snakket med ham, så jeg visste det. Men så sto det i søknaden at foreldrene ikke ville vi skulle sette i gang noe, forklarte Waage.

Hadde planer

Rettens formann, Lars Faye Ree, ba Waage beskrive hvordan Robert Liland fungerte i klassen. Hun beskrev ham som positiv, trivelig, ressurssterk, faglig flink.

— Han skulle bil ingeniør. Robert hadde planer videre framover.

— Hadde han venner?

— De han hadde gått sammen med før, ble han jo holdt utenfor av. Men han hadde andre venner i klassen. Jeg husker klassen, elevene var så tett knyttet sammen. Jeg var opptatt av å passe på ham, at han hadde det greit. Og jobbet mye for å prøve å få til et inkluderende og fint klassemiljø. Hva som skjedde med de tiendeklassingene, at de plaget ham, visste jeg ikke da.- Da søknaden om skolebytte kom – forandret det noe?

— Nei.

— Du sier alle etter hvert visste at han ble plaget, gjelder det hele skolen?

— Etter episoden med filmingen ble det satt inn ekstra vakter. Da visste lærerne om det, bekreftet Waage.

Alle visste

Etter Waage inntok Bent Svendsen vitneboksen. Han var trinnleder for niende klasse da Robert Liland gikk der. Også han bekreftet at alle lærerne etter hvert ble gjort klar over at Robert Liland var en utsatt elev.

— Hvilke lærere hadde kjennskap til at han ble mobbet, lurte Arvid Kjærvik på.

— Vi tenkte kollektivt, at alle må følge med.

— Vil det si andre lærere, utover de på trinnet?

— Ja, jeg mener bestemt at det ble tatt opp i plenum.

— Hva visste du om hva slags mobbing han utsatt for?

— Vi jobbet med trinnet. Med elevene som var involvert i episoden hvor han ble slått og filmet. Den ble jo skværet opp i. Utover våren, senere, var det mye mer trøkk rundt Robert Liland. Fokuset vårt ble sterkere. Det var en tøff tiendeklasse.

— Hva vil det si?

— Vi fulgte med etter at en elev kastet iste på Robert. Det var en avslutning, til påske, der han danset foran hele skolen. Da fulgte vi ekstra med på tiendeklasse, alle lærerne hadde fokus og fulgte med utover våren.

— Når du vet hvilke konsekvenser mobbingen har hatt for Liland i ettertid? Kunne dere gjort mer?

— Ja, spesielt det å kalle inn til et foreldremøte, vi kunne gått hardere ut der, på et tidligere tidspunkt. Problemet er når ting får satt seg. Det er viktig å komme tidligere inn.

Fokus på offeret

Kjærvik ville videre vite hvordan det økte fokuset på mobbingen artet seg.

— Fokuset var på Robert, men også på elevgruppa på trinnet. Vi jobbet kontinuerlig med klassemiljøet, forklarte Svendsen.

— Hva gjorde dere for å identifisere de som plaget ham, spurte Kjærvik.

— Jeg visste ikke hvem det var på den tiden. Vi visste det var en utfordring med ham i klassemiljøet, det jobbet vi med. Vi opplevde det som en konflikt de hadde dradd med inn i klassemiljøet fra sommerferien.

— Hvorfor ikke identifisere de som plaget ham?

— Vi kunne gjort det. Men det var ikke det bildet vi så da.

Kjærvik viste til at onsdag vitnet en som pleide å ”henge med” Lilands mobbere om sa at de i tiende klasse gjorde som de ville på Tinntjønn skole, og ville vite hva Svendsen tenkte om det.

— Skolen gjorde en del tiltak, men det var et tøft kull. Vi brukte flere verktøy; barnevern, utvisning, blant annet. Det var mange krevende elever på tiende, men jeg husker ikke noen spesielle, forklarte Svendsen.