Det kom fram under et debattmøte i regi av Kristiansand folkebibliotek tirsdag kveld. Da ble blant annet spørsmålet reist om det var utidig av Grundekjøns varaordfører, Jørgen Kristiansen, å skrive på Facebook at han ikke ville ha den nåværende fylkesmannen i Aust-Agder, Øystein Djupedal (SV) som fylkesmann for begge fylkene.

Kristiansen sa følgende til Fædrelandsvennen 9. mars:

Bordbønn

— Nei, jeg skal være ærlig å si at SV-fortiden er en medvirkende årsak til mitt syn. Som kunnskapsminister gikk Djupedal ut mot bordbønn i skolen og sang for maten. Han snakket også om at foreldre ikke var best egnet til å oppdra barn.

Kristiansen benyttet anledningen til å presisere meldingen han skrev på Facebook:

— Den formuleringen jeg brukte er egnet til å misforstå - at jeg tar Djupedal som person. Det gjør jeg ikke. Men jeg står for innholdet om at jeg ikke ønsker ham som fylkesmann, sa Kristiansen foran de rundt 20 frammøtte i bibliotekets foaje.

Da tok Grundekjøn bladet fra munnen, og offentliggjorde for første gang sitt syn på valget av fylkesmann. Først skrøt han av Djupedal, både som politiker og en likandes kar, og det arbeidet Djupedal har gjort for Arendal generelt, og Arendalsuka spesielt. Men så:

Mange hensyn

— Vi har mange hensyn som må avveies. Det er noen godt kvalifiserte søkere i feltet. Derfor er det viktig å legge vekt på om han har den nødvendige balanse, siden han har vært så engasjert på vegne av Aust-Agder. Et flertall av velgerne i begge fylker har større nærhet til de borgerlige partiene, det viste valget, og det bør vektlegges ved valg av fylkesmann, sa Grundekjøn og bekreftet på moderator Frank Merslands (journalist i Fædrelandsvennen) spørsmål at han ikke støtter Djupedal.

— Men det kommer sterk kritikk fra Oslo hvor man oppfatter argumenter om bordbønn og sang for maten som stokk konservative, hva synes du om det, Grundekjøn? spurte Mersland.

Raddiser

— Hva raddisser i Oslo mener om det litt konservative Sørlandet er vi ikke så opptatt av! sa Grundekjøn.

I debatten ble det også satt søkelys på brevet fra Kristiansand borgelige ledelse i forbindelse med streiken i Norwegian, der de tok parti mot de streikende.

— Ikke siden Vidkun Quisling i 1931 satte inn politi mot arbeidere i lock-out, har norske politikere tatt stilling i en pågående arbeidskonflikt, sa Aps Terje Næss. Han mente Grundekjøn og Kristiansens initiativ var «helt uhørt».

Trussel

Ordføreren argumenterte med at de streikende kom med krav som er en trussel mot fundamentale rettigheter i næringslivet, med blant annet med krav om hvordan virksomheten skulle organiseres. Og han erkjente - igjen med støtte fra Kristiansen - at han var redd for at dersom de streikendes krav hadde fått gjennomslag, kunne det rammet flytilbudet på Kjevik.

— Husk hvor dyrt det var på Kjevik da SAS regjerte alene, tilføyde Kristiansen.

Venstres Eva Kvelland mente de burde holdt seg for gode til å ta stilling i konflikten, og heller nøye seg med å oppfordre partene om å komme seg til forhandlingsbordet.