— Det at privatpersoner og lokale bedrifter har bidratt med 10 millioner kroner viser hvor høyt kultursenteret er ønsket. Nå er det bare å glede til vi kan ta bygget i bruk, sier ordfører Jan Sigbjørnsen.
Mellom den gamle trehusbebyggelsen i den vestligste sørlandsbyen reiser det seg nå et fire etasjers kulturbygg. 24. september var det kranselag og 1. juli 2016 skal byggearbeidene være ferdige.
Lang prosess
Flekkefjæringene begynte å diskutere kulturhus allerede på 70-tallet, og for 15 år siden ble kinokvartalet valgt som kommunens tusenårssted og tomt for kultursenteret. I fjor ble den gamle kinoen og tre andre bygninger revet for å gi plass til kultursenteret.
— Dette blir et kompakt og innholdsrikt bygg med et brutto gulvareal på 3500 kvadratmeter. Kultursenteret vil blant annet inneholde en storsal med 370 seter, en mindre kinosal med 104 seter, bibliotek, øvingslokale for band, fritidsklubb og lokaler til kulturskolen. Det blir også garderober til artister, sier prosjektleder Vidar Iversen hos Arentz & Kjellesvig.
140 millioner
Vidar Iversen forventer at byggearbeidene skal kunne gjennomføres som planlagt både når det gjelder tid og kostnader. Kultursenteret får en prislapp på i underkant av 140 millioner 2016-kroner.
Før bystyret sa ja til investeringen var det en opphetet debatt om økonomien i prosjektet. Mens noen mente kultursenteret ville gi økt eiendomsskatt og mindre penger til skole og eldreomsorg, fremholdt andre at kommunen ikke hadde råd til å la være å bygge kultursenter.— Dersom vi ikke hadde bygd kultursenteret, ville kommunen uansett ha måtte bruke mange millioner på å oppgradere de gamle lokalene til kulturskolen, ungdomsklubben, biblioteket og den gamle kinoen som nå er revet. Kommunen har jo også fått økonomiske bidrag til nybygget kanalisert gjennom fylkeskommunen, sier Jan Sigbjørnsen.
KremtomtFlekkefjord kultursenter blir liggende på det som kanskje er byens flotteste tomt. Framsiden av bygget vil vende mot Tollbodbrygga og få utsikt over indre fjordbasseng.
— Det blir en fantastisk utsikt fra foajeen i 2. og 3. etasje og fra de overbygde terrassene. Disse blir også tilgjengelige fra et utendørs trapp som fritt kan benyttes også utenom kultursenterets åpningstider, sier ordføreren.
Det er Helen & Hard som har tegnet kultursenteret. Det samme arkitektfirmaet som står bak det prisbelønnede biblioteket i Vennesla. Kultursenteret i Flekkefjord er bygd i betong og får liggende, hvitmalt trekledning og store glassfasader.
Glade brukere
— I dag holder kulturskolens 270 elever til i midlertidige og uegnede lokaler, der vi blant annet ikke har mulighet til å ta imot elever som sitter i rullestol, sier rektor Marion Baum.
Terje Aamodt gleder seg også til å kunne ta imot det nye kulturhuset. Han er formann i Flekkefjord Sangforening som i år fikk kommunens kulturpris. Sangbrødrene har gjennom årenes løp holdt uttallige konserter og revyer eller «cabary».
— Dette har vi lengtet etter. Det var lite plass og kummerlige forhold i den gamle kinoen, sier Aamodt.
Suksess andre stederEtter at kulturhusene i Mandal og Lyngdal stod ferdige, er det knapt noen som snakker om at kostnadene ble store
— Buen kulturhus har blitt tatt veldig godt imot, og besøket har vært over all forventning. Både i fjor og forfjor var det over 160.000 innenfor dørene, sier kulturhusleder Alfred Solgård i Mandal.
Mandal har ifølge Solgård fått flere konferanser og konserter som en direkte konsekvens av at Buen ble bygd.— Det er ingen hemmelighet et det var en del i Mandal som stilte spørsmål ved om kommunen hadde økonomi til å bygge kulturhuset, men i dag tror jeg de fleste innser at dette var en nødvendig og god investering, sier Solgård.
Lyngdal kulturhus som stod ferdig i 2004, har rundt 150.000 besøkende i året. Kultursjef Jan Seland sier kommunen har fått det samlingsstedet alle drømte om, og at en ikke lengre hører noen si at kulturhus er for dyrt for kommunen.
Fire kulturhus-finalister klare
Kultursenter i motvind