— Jeg synes det er interessant og prisverdig at et så tungt akademisk miljø vil forske på dette, sier leder av Senter for kreftbehandling ved Sørlandet sykehus, Svein Mjåland som var til stede på møtet der nyheten om forskningsprosjektet ble lansert.
Kreft
— Jeg har mistet to koner i kreft. Derfor vil jeg hjelpe andre som er i en desperat situasjon og trenger alternativ behandling, sier grunnlegger og styreleder Harald Furu om Bistandsforeningen.
Behandlingen kalles Low Level Laser Therapy, altså lavdose stråleterapi. Mest profilert i norske medier har svenske Susanna Johansson vært. Hun har påstått hun oppfant laseren og kaller behandlingen Cell Energy Treatment (CET). Hun er nå anmeldt for bedrageri av Bistandsforeningen, som Fædrelandsvennen har omtalt.
Les mer:
- Vi ble bedratt for 2,8 millioner
Ingen dokumentasjon
Det fins ingen vitenskapelig dokumentasjon på at laserbehandlingen virker, men en rekke pasienter har i flere år fått behandlingen og opplevd at de ble bedre. Påstanden er at laserlyset stimulerer immunsystemet på cellenivå.
Les mer:
- Problematisk markedsføring
Både i Grimstad og Songdalen har kvinner jobbet mye for å spre informasjon om CET-behandlingen. De har også samlet inn penger, og har egne grupper på Facebook.
Bistandsforeningen arrangerte et møte på Quality dyreparken hotell, der Fædrelandsvennen som eneste representant for pressen var til stede.
Prestisjetungt
Der presenterte Bistandsforeningen nyheten om at det største og mest prestisjetunge universitetssykehuset i Sverige planlegger å forske på bruk av lavdose laser på brystkreftpasienter.
Mjåland var til stede og fikk høre på presentasjonen. Den foregikk delvis via Skype med overlege og forsker ved kreftavdelingen ved Karolinska universitetssykehus, Elham Hedayati som jobber under den svært velrennomerte forskeren Jonas Berg.
100 pasienter
Forskerne planlegger å gi 50 pasienter behandling med «narrelaser», og 50 pasienter behandling med lavdose laser. Dette er en såkalt randomisert, dobbeltblind studie. Det vil si at verken pasientene eller behandlerne vet hvilken type laser som brukes. I løpet av tre år håper Hedayati å få dokumentert om immunsystemet styrkes og om dette i så fall fører til økt overlevelse for brystkreftpasienter med spredning. Eventuelle bivirkninger skal også kartlegges.
Mjåland spurte henne via Skype om hvorfor hun går rett på å teste dette på mennesker, når slike studier innen medisin som regel først testes på dyr. Hedayati svarte dette er et valg som er tatt, og at det trolig vil bli drøftet av Medisinsk-etisk komite og Legemiddelverket som skal godkjenne forskningsprosjektet.
Ingen forskjell
— Jeg kjenner kun en håndfull pasienter som benytter seg av laserterapien. Felles for alle disse er at de enten har fått eller fortsatt får skolemedisinsk behandling. For noen av dem går det bra, for noe går det dårlig. Slik er det også for dem som kun får standard behandling. Jeg har ikke grunnlag for å hevde at det er forskjell mellom gruppene, sier Mjåland til Fædrelandsvennen.
— Etterhvert har svært mange pasienter stått fram i medier og fortalt historier om at de er blitt mye bedre og har fått forlenget liv ved bruk av denne laseren. Begynner det å bli så mange at det gir en indikasjon på at laseren virker?
— Nei, det ville være å forskuttere behandlingsgevinster som kan haandre årsaker. Vi trenger kontrollerte studier før vi kan si noe mer om laserbehandlingens eventuelle positive effekt for kreftpasienter.
Finansiering
Dersom forskningsprosjektet godkjennes, må det finansieres. Hedayati anslår at det vil koste rundt 40 millioner kroner. Neste skritt er dermed å skaffe pengene fra forskjellige fond og institusjoner. Hun kommer også til å invitere norske sykehus på å være med på prosjektet.
— Vi vil bidra med penger, sier Furu på vegne av Bistandsforeningen.
I den opprinnelige versjonen av denne saken omtalteFædrelandsvennen lokale kvinner som har engasjert seg i å samle innpenger til CET-behandlingen. Disse har stått frem i andre medier ogfortalt om sin støtte til behandlingen. Etter at vår artikkel blepublisert har flere av disse kvinnen tatt kontakt medFædrelandsvennen og bedt om at deres navn fjernes fra artikkelen.Bakgrunnen for dette er at de reagerer på at bistandsforeningen haranmeldt Susanne Johansson for bedrageri og ønsker ikke at det skaloppfattes at de støtter dette. Selv om vi ikke har skrevet at dissekvinnene støtter bedrageri-anmeldelsen, og selv om det er riktig atde har samlet inn penger til behandlingsformen, har vi valgt å tahensyn til kvinnenes ønske om ikke å bidra i denne artikkelen.Fædrelandsvennen oppfatter det slik at dette er en megetfølelsesladet sak for de involverte, og har ikke noe ønske om åbidra til å øke konfliktnivået. Vårt formål med de artiklene viskriver om dette er å belyse at dette er en omstridtkreftbehandling utenfor det offentlige helsevesenet og at pasienterog pårørende bruker store private beløp på dette. (red)