— Helle og Straume er nå de mest aktive og ekspansive landbruksgrendene i hele Aust-Agder. Det er fantastisk hva disse bøndene får til, og det viser at det er mulig å leve av landbruk hvis man vil, sier Jakob Saaghus, i Norsk landbruksrådgivning i Setesdal.
En av de som satser er Tor Espen Helle, kjent fra Jakten på kjærligheten på TV2.
Han ble valgt til Årets Sørlandskjendis av Fædrelandsvennens leserere i fjor.
- Man må våge
— Her oppe i dalen må du skape arbeidsplassen og fremtiden selv. Sauen utnytter ressursene bedre enn noen andre. Skal man leve av gård, må man våge, sier han.
Sammen med kjæresten Siv Madsen fra Evje skal han bygge om gården sin på Helle til et fremtidsrettet heltidsbruk. 4,5 millioner kroner skal investeres i et fjøs som gir plass til rundt 350 vinterfora sau. Om et par år kan han og kjæresten sende over 1000 sau på heia på våren.
Det er ikke så mange år siden en vanlig gård hadde 30-40 vinterfora sau og 120 på vårslippet.
Naboene er kommet lenger i prosjektene sine.
På gården til Tove Hilde Heia Åmlid og Egil Åmlid er allerede det gamle fjøset revet og sålen i det nye storfjøset er sementert.Åmlid satser drøyt 4,5 millioner kroner og skal ha plass til rundt 350 vinterfora sau han også.
— Det var nå eller aldri, jeg har passert 45 år, sier Egil Åmlid.
Fjellressursene
Ekteparet har solgt melkekvoten på 92.000 liter pr. år. Kyr krever for mye tid og for mye leieareal. Åmlid sier de fleste gårdene i Setesdal ikke egner seg for stordrift melkeproduksjon. Det er ikke jord nok.
— Det er viktig at myndighetene legger til rette for sau i våre områder. Gårder med mye innmark kan satse på melk eller storfe. Det kan ikke vi, vi må bruke fjellressursene for å kunne drive på heltid, sier Åmlid.
45 prosent av maten den trenger, henter sauen selv på fjellet. Man kan drive stort, selv med begrenset dyrket mark.
De to Helle-bøndene kan se over elva til Straume. Der ligger allerede storfjøset til Stein og Hilde Marie Straume.
Paret har satset godt over fem millioner kroner på et fjøs med plass til rundt 400 sau. De skal etter hvert sende rundt 1200 sau på heia hver vår.— Jeg har jobbet mye i utlandet og i flere byer. Vi ville hjem og satse på gårdsdrift. Da er sau tingen. 45 prosent av maten den trenger, henter sauen selv på fjellet. Man kan drive stort, selv med begrenset dyrket mark, sier Straume.
— Jeg har jobb i politiet, men er med i lamminga og ellers når det trengs hjelp. Stein er blitt heltidsbonde. Vi måtte modernisere, og da var det best å bygge så stort at gården blir levelig, sier Hilde Marie Straume.
- Her det skjer
Alle de tre bøndene roser Innovasjon Norge, som støtter hver av dem med cirka en million kroner.
De tre nabogårdene vil alene bidra til å dekke etterspørselen etter sauekjøtt for 6-7000 mennesker, eller hele Setesdals befolkning. For tiden er det underskudd på sauekjøtt i Norge.
Alle tre satser på fjøs med foringsautomater og mye teknologi.
Og alle tre mener det er fullt mulig å leve av gårdsdrift i Norge, hvis man investerer i moderne drift og våger å satse stort nok.
De tre sauebøndene på Helle og Straume blir blant de største i Setesdal når alle fjøsene står ferdige.— I tillegg satser Arne Holskog 20 millioner på turisme på sin gård på Helle. Det er her det skjer nå, sier Tor Espen Helle.
To lam i minuttet
• Sauen i Agder dekker årsforbruket av sauekjøtt til cirka 200.000 mennesker. Vi bor cirka 295.000 mennesker på Agder.
• - De siste tre ukene har det blitt født to lam i minuttet i agderfylkene, forteller Jakob Saaghus i Norsk landbruksrådgivning i Setesdal. Han er også leder av prosjektet «Ny giv i saueholdet i Aust-Agder». Målet er å øke lønnsomheten, kvaliteten og produksjonen i saueholdet.
• Det er 500 sauebønder på Agder. De har til sammen omlag 35000 vinterfora sau.
• Årlig sender Agders sauebønder cirka 100.000 sau og lam på heia og fjellet på utmarksbeite.
• 10 prosent av Agders sau lever i Valle. 60 prosent av Aust-Agders sauer lever nord for Evje.