— Det er ikke så nøye om ting er litt på halv åtte innimellom. Hvis jeg vil sitte i hagen med beina høyt og drikke vin, så gjør jeg det.
Hvis en alltid legger lista så høyt, tror jeg man blir gående rundt med panikk i blikket og aldri helt fornøyd, sier Kristin Maaseide.
Kristin har satt seg godt til rette i den hjemmesnekrede hjørnebenken i hagen hjemme på Brønnstykke på Grim.
Vet du om hyggelige hjem vi bør besøke? Tips oss gjerne!
Hun har ikke vin i glasset i dag, for hun skal straks hive seg på sykkelen og dra tilbake på jobb. I kriminalomsorgen i Kristiansand. Men når hun kommer hjem i ettermiddag, får tiden vise hva 50-åringen finner på.
For livet er i grunnen akkurat passelig langt nok, til å bruke mesteparten av det på ting som gir energi og glede for henne selv og sine nærmeste.
— Vi må slappe av litt
— Hvis jeg kommer hjem fra jobb og har lyst å sette meg i sola med ei bok i stedet for å begynne på middagen, så får middagen vente. Det er jo ingen krise om ikke det blir middag før klokka 21 innimellom.
Hvis en alltid legger lista så høyt, tror jeg man blir gående rundt med panikk i blikket og aldri helt fornøyd.
Men det er ikke sånn at familie bare lar humla suse.
— Nei, da hadde jo huset ramlet ned i hue på oss etter hvert, men det er samtidig viktig å ikke stresse for at alt skal være perfekt.
Gammelt hus
Det er 13 år siden familien kjøpte huset på Brønnstykke på Grim, snaut et par kilometer fra Kristiansand sentrum.
Både Kristin, ektemannen Bjarne Markussen og barna på 20 og 13 år trives godt. De synes huset og hagen er akkurat passe stort, og beliggenheten akkurat passe langt fra både byen og skogen.
Les også:
- Vi måtte bare gripe muligheten
— Vi bodde i Kobberveien tidligere, og gikk alltid forbi denne gata på vei til byen. Det lå ofte en stor, svart hund og sov midt i gata og det var mange barn som lekte. Jeg husker vi syntes det så så koselig ut.
Da huset kom for salg, var de usikre på om de turte. Det var et dødsbo og mye å gjøre.
Men etter å ha rådført seg med fagfolk, som kunne konstatere at bygningsmassen holdt mål, slo de til.
Litt etter litt
Huset ble bygget i 1909. Det var ikke pusset opp siden 70-tallet, og bare preg av datidens grelle motefarger.
I dag er det lite som minner om dette, for over tid har familien gått grundig til verks.— Vi hadde verken lyst eller anledning til å restaurere hele huset med en gang, og har i stedet pusset opp over tid. Men vi malte mye, byttet ut et stygt gulvbelegg i stua og skifte mange punkterte husmorvinduer før vi flyttet inn, forteller huseieren.
Senere innredet de også kjelleren og bar fyllmasse og rester av gamle gulv ut i bøtter. De forandret også på romløsningen i loftsetasjen, så det skulle passe bedre til en familie med barn.
— Markus sitt rom var veldig lite, så der slo vi hull i taket så han fikk sovehems på loftet, forklarer tobarnsmoren.
Akkurat nå er han i militæret og det er bare 13 år gamle Andrea som bor hjemme med foreldrene.
Andrea går på skole rett i nærheten, og mammaen forteller at hun stadig kommer hjem og ser ganga full av Converse-sko og skolesekker.
Det er ikke så nøye om ting er litt på halv åtte innimellom. Hvis jeg vil sitte i hagen med beina høyt og drikke vin, så gjør jeg det.
Huset er bare et skall
— Det er hyggelig at folk stikker innom og trives her. Huset er egentlig bare et skall, det er menneskene som skaper hjemmet.
Les også:
- Jeg blir i godt humør av lys og farger
Samtidig skaper jo huset rammene rundt livene våre, så derfor er det viktig å bo i et hjem en trives i.
Og det er et åpent hjem, hvor gjestene alltid er velkomne. Enten sitter de rundt det hjemmesnekrede spisebordet inne, eller ute i den rause hagen som omkranser husets alle fire vegger.
På baksiden, sett fra gaten, er inngangspartiet og den egenkomponerte sittebenken.
— Mannen min har nettopp snekret den. Plattingen er så skjev, at ferdigkjøpte stoler bare vipper.
Dessuten fant hun ingen i butikken hun egentlig ville ha.
— Nei, de eneste som kunne passe var så dyre. Vi vil heller bruke pengene på å reise, enn på dyre hagemøbler.
Dermed ble det sofa laget på egenhånd, akkurat som resten av hagen.
Jeg har sydd den selv. Det er på grensen til sånn cupcake-aktig og egentlig litt flaut.
— Det var bare grus i hele hagen da vi kjøpte huset, så den har vi opparbeidet selv. Jeg liker godt å holde på her ute. Det er utrolig hvor fort tiden flyr og hvor avslappende det er å tuste med jord og planter.
I hagen er det både nyttevekster og ting bare til pynt. Slik som vimpelrekken.
Les også:
- Her tar vi tiden tilbake
— Jeg har sydd den selv. Det er på grensen til sånn cupcake-aktig og egentlig litt flaut. Men det var veldig gøy å lage den.
Vimplene var imidlertid et engangsprosjekt, slik er det ikke med kjøkkenhagen.
— Det er litt matauk her. Det ser ut til at vi får både grønnkål og reddiker, men plukksalaten er forsvunnet.
Jeg tror det er kråka som har tatt den, sier Kristin Maaseide før hun setter seg på sykkelen for å dra tilbake på jobb igjen.
— Noen av det aller beste med å bo her er at jeg kan sykle til jobb i byen på fem minutter, samtidig som det føles som vi bor litt landlig.