— Jeg elsker 1950-tallet. Det har jeg alltid gjort. Det er så enkelt, det er det du ser og ikke noe mer.
Men jeg må ha farger. Rødt og grønt, og så litt sort. Ja, og så er det forresten blått på soverommet, sier Grethe Gerhardsen Træland og tar tak i vaskekosten. Har tips om noe vi bør skrive om? Kontakt oss gjerne!
Hun liker å vaske opp for hånd i den røde balja i vasken. Den samme vasken som har stått her siden blokka ble bygget i 1956. — Når jeg vasker opp, omgir jeg meg med vakre kopper og kar. Jeg har samlet mange pene ting opp igjennom, og bruker kunsthåndverk, design og loppemarkedfunn om hverandre.
Trives på toppen
Det er seks år siden Grethe Gerhardsen Træland kjøpte leiligheten i Ravnedalen, som var en av de første høyblokkene som ble bygget i Kristiansand.
Det må være noe igjen, så ikke vi blir historieløse.
Det var lyset og det luftige inntrykket hun falt for, og at tiden nesten hadde stått stille her inne. Ingen hadde falt for fristelsen til å bytte ut den originale kjøkkeninnredningen, eller modernisert på annet vis. Helt i tråd med hva 65-åringen liker.— Det er synd hvis alle river ut alt det gamle og moderniserer. Jeg vet ikke hvorfor jeg synes det er så viktig med bevaring, men det handler vel om å ta vare på det ekte. Det må være noe igjen, så ikke vi blir historieløse.
Da Grethe overtok leiligheten, inviterte hun alle vennene sine på dugnad. Det kom en stor gjeng som malte og malte, det ble hvite nyanser på vegger, karmer, tak og gulv. Det hender hun angrer på at hun malte gulvet hvitt, og fleiper med at hun har fundert over hvorfor støvdottene som havner på gulvet blir irriterende grå. Men ellers er hun fornøyd, hvitt er nemlig som et raust lerret det bare er å begynne å leke seg med.
Det er synd hvis alle river ut alt det gamle og moderniserer.
— Jeg følger ingen fast plan, og mye blir til underveis. Samtidig har jeg levd et langt liv, og har med meg ting fra mange epoker i livet.
Minner, gjenbruk og kunst
Grethe mener det er minner fra både eget liv og generasjonene før henne som gjør et hjem til et personlig hjem.
— Kommoden er fra farmor og farfars hus, hjørnebordet er fra mine barns oldeforeldre og spisestuestolene kommer fra mormor.
— Var de grønne da du arvet dem?
— Nei, de var brune, ler hun, men det er bare å male og fikse litt, så blir det akkurat som en ønsker.
Hjemmet hennes er som en skattekiste, og det er vanskelig å se seg mett. Grethe er en samler, og har blant annet en imponerende samling av spesielle bokser med rosemønster, gamle emaljerte lekekomfyrer og fargerik keramikk. Et rikt utvalg av kunstnerkjærestens treskulpturer dekket med ekte gull, er også en viktig del av interiøret.
Selv om den lille leiligheten er raust og fargerikt innredet, er det verken rotete eller intenst. Bare veldig hyggelig.
— Ser du bokhyllene? Jeg har sortert etter farger. Når jeg har så mange ting, er det viktig at øynene får hvile på noe. Det er kanskje ikke så mange stedene de får det, men det er i alle fall noen rolige elementer innimellom, ler hun.
Kunstnerglede
Når ikke Grethe er i Ravnedalen, bor hun hos kjæresten i Danmark. Men i disse dager er han, billedhuggeren Jørn Rønnau, i ferd med å ferdigstille en skulptur i Ravnedalen. Utstillingen «den gylne by» er en hyllest til Oscar Wergeland og Ravnedalen, og utformes på roten av et bøketre som trolig ble plantet av generalen selv. Her lager Rønnau en rekke små hus, som etter hvert danner en liten by på den gamle roten.
Kjæresteparet er særboere, men reiser og jobber også mye sammen.
— Jeg kaller det arbeids- og inspirasjonsferier, men akkurat nå har jeg en egen utstilling i Silkeborg i Danmark, sier Grethe, som også jobber som hagedesigner.
Mange jern i ilden
Og det er nettopp dette som kjennetegner Grethe. Hun engasjerer seg i mye og blir inspirert av mye. Utstillingen hennes i Silkeborg er et resultat av mange besøk i bruktbutikker og på loppemarkeder.
— Jeg er jo så glad i loppemarked og gjenbruk, og la merke til alle disse flotte broderiene som var billig til salgs. Tenk deg, der har disse flittige damene sittet i timevis og brodert, og så blir ikke jobben deres mer verdsatt enn at de selges nesten gratis på loppemarked. Det synes jeg er for galt.
Les også:
Jeg føler meg heldig som har disse kontrastene i livet.
- Her tar vi tiden tilbake
Nå har broderiene endt opp i en utstilling, som en slags hyllest til håndarbeidet til disse kvinnene. Til vanlig henger mange av broderiene på veggen hjemme i Ravnedalen. Og det er nettopp litt herfra og litt derfra som gjør et hjem til et godt sted å være, mener den kreative 65-åringen.
I huset i Danmark er Grethe omgitt av skog og høye trær. Der har hun også sin egen hage, hvor hun får utløp for hagegleden sin. Samtidig setter hun alltid pris på å komme hjem, opp i høyden og lyset.— Jeg føler meg heldig som har disse kontrastene i livet. Og så trives jeg med rammene i selve leiligheten, også. De originale 50-tallsdetaljene som gamle lysbrytere og håndtak er fantastiske, det er så jeg blir helt forelsket i dem. Tenk så kjedelig hvis alle hjem så ut som en Ikea-katalog, avslutter Grethe Gerhardsen Træland.