— Det var jo så kjedelig å bo i leilighet, sier Runar Løvlie (68) bestemt og setter på en gammel LP av Procol Harum.
Han kan spille så høyt han vil nå, det føltes det ikke like greit å gjøre i leiligheten.— Jeg flytter aldri i leilighet igjen, altså.
Kona modererer litt.
Har du forslag til hva vi bør skrive om? Tips oss gjerne!
— Man skal aldri si aldri, for vi vet jo ingenting om fremtiden. Men så lenge vi er friske, er det best for oss å bo i hus, sier Turid Justnæs (68).
Prøvd begge deler
Paret vet hva de snakker om. I 2011 flyttet de fra eneboligen på Grim og inn i en splitter ny leilighet i Frobusdalen i Kristiansand.
Den vedlikeholdsfrie leiligheten var velutstyrt og tipp topp, problemet var bare at paret kjedet vettet av seg.— Vi hadde ikke bodd der så lenge før vi måtte erkjenne at det var helt feil for oss, sier Turid.
Hun kjenner flere godt voksne som har kjøpt leilighet, men angret.
Vi hadde ikke bodd der så lenge før vi måtte erkjenne at det var helt feil for oss.
— Man tenker det skal bli så praktisk å bare kunne låse døra og dra på ferie mange uker i året, men så er det kanskje ikke så gøy når det kommer til stykket, likevel, sier Turid.
Fra leilighet til hus
Paret savnet romsligheten, armslag og hage, selv om leiligheten var på hele 170 kvadratmeter. Stikk i strid med alle velmente råd fra gode venner, kjøpte de en stor enebolig fra 1933 på Fergefjellet, bare ett år etter at de hadde flyttet inn i den nybygde leiligheten.
— Vennene våre synes vi er gale. I vår alder er det jo vanlig å selge huset og kjøpe leilighet, men ikke å selge leiligheten og kjøpe hus igjen, sier Runar.
Det tok litt tid før paret fikk solgt leiligheten, men i mellomtiden pusset de opp huset og leide det ut en periode. Men nå er de endelig på plass, og her blir de så lenge de kan.— Et hus med stor hage, rett ved byen og rett ved skogen. Det er helt perfekt, sier Turid og viser oss drivhuset Runar har satt opp til henne.
— Jeg hadde først satt opp et som var litt spinklere, men det kollapset i vinter. Dette her er mer solid, sier Runar.
Dyrker bær og grønnsaker
Turid har store planer for drivhuset.
— Det er så moro. Foreløpig har jeg fått på plass både druer, paprika og agurk. Bak i hagen har jeg sådd i pallekasser, men jeg kom litt sent i gang, så vi får se hva vi får ut av det.
— Og så har vi asparges, vil du smake? spør Runar og kniper av en irrgrønn stolthet. - Har du smakt rå asparges, toppen er best, fortsetter han engasjert.
Og så har vi asparges, vil du smake?
Det voksne paret føler de har kommet hjem igjen. Det er dette livet de ønsker å leve. Huset var opprinnelige en tomannsbolig, men er ombygd og påbygd. De leier ut en mindre del av huset til en student, men har godt med plass til å ta i mot både venner, barn og barnebarn. Tomta er stor og krever mye, det samme gjør huset, men vedlikeholdet skremmer ikke.
— Neida, det går fint. Vi har alltid trent mye og liker å holde oss i form, forklarer han.Pensjonisten er både sporty og handy. Drivhuset var «piece of cake» å få på plass, det var litt verre med lysthuset.
Glad i å snekre
— Jeg måtte planlegge litt, men det gikk fint. Jeg snekret først en platting og laget deretter en slags ramme som jeg monterte lysthuset oppå. Jeg er glad i å snekre, ler han og fortsetter:
— Kom inn og kjenn, det er 40 grader her nå. Vi må nok montere et luftesystem etter hvert.
Lysthuset, eller «ølstua», som han kaller det, er allerede i flittig bruk, og innredet med ordentlige stuemøbler.
— I kveld får vi besøk av et vennepar. Det er så hyggelig å sitte her ute, sier Runar, som brygger ølet de drikker selv.
— Det er moro å ha litt å tuste med.
I garasjen står en Lincoln Continental 1985, og nylig har han bygget om en gammel sykkel til el-sykkel. Han har ikke bare litt å tuste med, til sammen blir det egentlig ganske mye.
— Jo da, men det er slik jeg liker det. Leiligheten har jeg ikke ofret en halv tanke etter at vi flyttet hit.
Runar er pensjonist og har mer tid hjemme enn Turid, som fortsatt driver eget parfymeri. Når hun har fri, setter hun seg gjerne ved symaskinen på syrommet i øverste etasje, men det er uterommet hun er mest glad i. Nå er hun spent på om det blir noe av rosenkålen hun har sådd.
— Det er mye forskjellige her, men det er det som er moro. Det må bugne og være litt raust i hagen, og ikke så stramt og striglet. Da blir det altfor kjedelig, avslutter hun.