Nede i vaskens avløpsrør på et av rommene på intensivavdelingen i Arendal fant sykehusets smittejegere bakterien Klebsiella pneumoniae carbapenemase (KPC). Bakterien ble gentestet og identifisert. For forskerne ble resultatet et skremmende gjensyn. Navnet var ST258. Første gang funnet i Norden på en kvinne innlagt ved samme avdeling i Arendal i september 2007, tre år tidligere. Pasienten hadde vært på ferie og blitt innlagt på et sykehus i Hellas. Derfra fikk hun med seg bakterien hjem.
Resistent
I utgangspunktet er Klebsiella en relativt harmløs tarmbakterie. Men akkurat denne bakterien har fått tilført et gen fra en annen bakterie, som gjør den resistent mot de aller fleste antibiotika. Genet gjør det mulig for bakterien å utviklet et enzym som kalles ESBL-carba.
Enzymet er helsevesenets nye, store skrekk; det ødelegger nesten alle tilgjengelige antibiotika og gjør det nærmest umulig å behandle pasienter som er smittet. Og enda verre: Den har en forhistorie som viser at den trives og sprer seg spesielt godt på sykehus.
Den gode nyheten er at den så langt har vist liten evne til å overleve utenfor sykehus. Et friskt menneske kvitter seg naturlig med bakterien i løpet av få måneder.Torsdag 6. mai 2010 fikk Sørlandet sykehus nærkontakt med ESBL-carba for sjette gang. Alarmen gikk ved mikrobiologisk avdeling på sykehuset i Kristiansand.
For smittejegerne blir det avgjørende å finne smittekilden, som må være et eller annet sted på Sørlandet sykehus.
Men hvordan finner du en usynelig bakterie som har dukket opp seks ganger i løpet av tre år? På et sykehus med 683 senger i tre byer der pasienter transporteres fram og tilbake alt etter hvilken sykdom du behandles for?
Prøvene
— Det store spørsmålet var hvorfor det ikke kom flere umiddelbare tilfeller, sier overlege Ståle Tofteland ved avdeling for medisinsk mikrobiologi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand.
Smittejegerne måtte lete etter forbindelser mellom de seks pasientene. Ikke bare ut fra hvor de hadde vært og hvem de hadde vært i forbindelse med. Men også på hvilke tidspunkt det var forbindelse mellom dem.
Sykehuset valgte å sette inn støtet på intensivavdelingen i Arendal, selv om det også var funnet et tilfelle i Kristiansand.Det ble tatt avføringsprøver av samtlige pasienter som ble innlagt ved avdelingen. Og på nytt da de forlot sykehuset etter endt behandling. Det ble også tatt prøver av alle som hadde vært innlagt samtidig med den sjette pasienten fra innleggelse frem til 6. mai.
Funnet i vasken
Til sammen ble 136 forskjellige pasienter undersøkt uten at man fant noen spor.
Da ble pasient nummer sju smittet, fikk smittejegerne full klaff med strategien de hadde lagt opp. Pasienten hadde vært smittefri ved innleggelse, men var bærer av bakterien med det antibiotika-ødeleggende enzymet da han skulle reise hjem.
267 nye pasienter med resistente bakterier
— Da den sjuende pasienten ble smittet, fant vi ut at denne pasienten hadde overtatt det samme rommet som den sjette pasienten lå på - to dager etter at den forrige pasienten ble utskrevet. Da vi undersøkte vaskeservantene på rommene i intensivavdelingen, fant vi til slutt bakterien i sluket på flere vasker. Blant annet rommet som pasient seks og sju benyttet etter hverandre, forteller overlege Ståle Tofteland.Smittejegerne vet ikke sikkert, men antar at vannet som ble brukt til å vaske den første pasienten i 2007, ble tømt i vasken på rommet. Derfra kan smitten ha spredt seg med fuktighet fra vaskeservanten. Forsøk på å bytte vask hjalp ikke. Nye prøver etter seks måneder viste at de resistente bakteriene var tilbake. Smittejegerne antar derfor at smitten lå i avløpsrøret under vasken. I tillegg mener smittejegerne at den resistente bakterien kan ha blitt båret av ansatte som gikk mellom pasientene.
God hygiene
— At det ikke kom mange tilfeller tett på hverandre, tyder på en generelt god etterlevelse av håndvask og andre hygieniske retningslinjer hos de ansatte. ST258-stammen er kjent for å skape store utbrudd i intensivavdelinger i mange land, forteller overlege Tofteland.
— Dette viser at innleggelser på sykehus i mange land er en risiko for å bli smittet. Selv med de mest resistente bakterier vi kjenner, og at de kan bringes med hjem til norske sykehus ved overflytting. Sørlandet sykehus, og andre norske sykehus, undersøker derfor nå alle slike pasienter for å oppdage om de er bærere av slike bakterier, sier han.