FINT: Formann i Farsund Byforening, Jarl Jåtog, synes Murmansk har fått et ufortjent dårlig navn. Velstanden er stor, og det er slettes ingen tegn til verken nød, fattigdom eller andre elendigheter. Foto: Roar Greipsland

FARSUND: Stedet er inntatt av nyrike, med verandaer innrammet av glass, høyt hengende over havna, som stadig vekk fylles av seilbåter og et og annet cruiseskip en sjelden gang.

Lite spetakkel

— Mye vodka, fyll og spetakkel her?

— Haha, ikke som jeg har sett. Hva de andre naboene driver med aner jeg lite om, ler Åse Egeland. Hun smalt like godt til med to leiligheter i slengen, og boltrer seg på 150 kvadratmeter luksus på persiske tepper. Lite minner om fattigdommen i Murmansk.- Slutt med det der. Det skulle aldri blitt hetende det, mener Åse. Hun liker det slettes ikke.

Kanskje bedre med noe amerikansk. Beverly Hills eller noe?

— Noe slikt, ja. Det hadde passet bedre. Eller noe med skipper kanskje, siden sjømannsskolen lå her. Min far som seilte skipper i alle år, utdannet seg forresten der.

Ble russisk i 2006

Boligkomplekset på Sundsodden i Farsund fikk slengnavnet nesten like fort som det reiste seg i 2006. Stedet hvor den gamle Farsund sjømannsskole holdt til, ble erstattet med en koloss av grå betong. Tristheten selv altså, bare hakket bedre enn fattige Murmansk og resten av østblokken.

— Lokalavisen hauset opp navnet, men jeg vet ikke hvem som begynte, sier Jåtog. Uansett har det vondt for å gi taket, men etter hvert blir det nok bedre. Innbyggerne i Murmansk kjemper for å komme seg bort fra navnet.

— Og se, det er jo fantastisk fint her. Bare så synd den svære, grå muren ut mot veien ble seende slik ut, fortsetter Jåtog.

— Kan vi ta et bilde av deg foran den styggeste siden av Murmansk?

— Ikke tale om.

Men smørsiden er vist, den som Åse Egeland bor på.

— Her er det nesten ingen ting grått og trist, nesten bare sol. Litt for mye faktisk, hevder hun.