KRISTIANSAND: — Er du toppidrettsutøver er du frisk, og da trenger du ikke medisiner, hevder sjukamptreneren til Ida Marcussen.
Mandag er han tilskuer når Kompetansesenteret for idrett i Agder og Antidoping Norge arrangerer et seminar om doping. Der kommer Morten Heierdal til å fortelle hvordan hans dopingmisbruk ødela livet hans. Han brukte anabole steroider, et middel som står på dopinglisten og som "alle" fordømmer bruken av.
Udelhoven går mye lenger, og har en grunnleggende holdning om at alle medisiner har bivirkninger.
— Hvorfor trenger toppidrettsutøvere leger og fysioterapeuter rundt seg hele tiden? En lege har du kun bruk for til nødhjelp, sier han.
Angriper systemet
Bak uttalelsene ligger det også en grunnleggende skepsis til toppidretten. Han mener ikke nødvendigvis at den operer på feil side av loven, men at det er "systemet" det er noe galt med, at dette blir utnyttet – og at det er utøverne som betaler prisen i form av en skrantende helse under og etter karrieren.
— Jeg er ikke ute etter å ta enkeltpersoner, men systemet som er et resultat av en karusell som involverer store penger, makt, prestisje og mye politikk. I jaget etter gullmedaljer og verdensrekorder står så mye på spill at "systemet" lukker øynene, hevder Udelhoven, og legger til:
— Lance Armstrong var sykkelsportens gullkalv, og derfor tok det så lang tid før han ble tatt – selv om "alle" visste at han var dopet. Og mens han fikk holde på var han den store guruen som alle ville lære av, også utenfor sykkelsporten, påstår Udelhoven.
- Kortison gir kick
Og i et slikt system mener han at forskningen er kommet langt på medisiner som ennå ikke står på dopinglisten, men som har positiv effekt på prestasjon – og som vil bli ulovlige på sikt.
— Utøverne i dag er blitt løpende apoteker, og så avhengige av medisiner at de ikke kan ta et steg uten. I toppidretten er det ikke lenger viktigst hvordan utøveren trener, men hvordan apparatet rundt fungerer, hevder belgieren.
Han mener det kun er legitimt å bruke medisiner for å bli frisk, men da må det ilegges en karantene, slik at utøverne først kan konkurrere igjen når medisinene er ute av kroppen.
— Mange får fritak til å ta kortisonsprøyte, men det gir deg i tillegg et stort kick som varer lenger enn karantenen du får, hevder 46-åringen, og går igjen til angrep på astmamedisin.
— Hvis du har dårlig pust, skal du ikke konkurrere i en idrett som krever høyt oksygenopptak.
- Vil lære bort moral
— Men astmamedisin står jo ikke på dopinglisten lenger?
— Nei, men det er kun for å forenkle systemet ettersom det var så mange som fikk fritak likevel.
— Angriper du medisinbruk fordi du vil unnskylde hvorfor Marcussen ikke har nådd helt opp?
— Vi har kun fokus på det vi gjør, og så få de andre gjøre hva de vil. Men vi vil lære de unge god moral og etikk. Med det kommer du vanvittig langt, men det er ikke sikkert du når helt til topps, sier Lukas Udelhoven.
— Idrettsutøvere må få ta medisin
Sykehuslege og tidligere Start-, Rosenborg— oglandslagspiller Espen Johnsen er sterkt uenig med Udelhoven.
— Idrettsutøvere må få lov til å få medisiner som alle andrenår de trenger det. De må som resten av befolkningen få lov til å fåantibiotika hvis de har sår hals eller bakterier, mener Start-legen.
Johnsen mener dessuten at idrettstutøvere må kunne bruke astmamedisinså sant de har behov for det.
— Hvis ikke vil du ekskludere en del utøvere bare fordi deer så uheldige å ha astma, noe det kan være mange årsaker til. Dessuten har duingen fordeler av medisinen i forhold til utgangspunktet som friske har, snareretvert imot, mener den tidligere toppkeeperen.
— Er det grunn til å tenke seg nøye om før en begynner medtoppidrett?
— Nå kjenner ikke jeg sykling og friidrett, men ikke slikjeg kjenner fotballen, sier legen ved kirurgisk avdeling.