STAVANGER: Norsk Bane AS som er selskapet bak et planlagt nettverk av nye baneforbindelser, presenterte denne uken et revidert og fornyet overslag over utbyggingskostnadene, opplyser stortingsrepresentant Hallgeir H. Langeland (SV) til Stavanger Aftenblad .

Langeland er medlem av Samferdselskomiteen og møtte representantene for baneselskapet på Stortinget. Ifølge selskapet kan det bli aktuelt å bygge felles trase for strekningene fra Oslo til Bergen og Stavanger gjennnom Haukelifjell med forgreining sørover til Rogaland og nordover til hansabyen fra Ullensvang i Hardanger. Selskapets planer inkluderer også strekningen Oslo-Trondheim og Oslo-Gøteborg.

— Personlig har jeg tro på planene.

Med høyhastighetstog som kjører i hastigheter opp mot 300 kilometer i timen, mener jeg det blir mulig å reise fra Stavanger til Oslo på 2,5 til 3 timer om 10-15 år, fortsetter Langeland.

- Må bekjempe luftfarten Han opplyser at Norsk Bane påstår å makte finansieringen av høyhastighetsnettet i Norge uten støtte fra Regjeringen. Til sammenligning er det statlige aksjeselskapet Avinor samlede utbyggingsplaner på i alt 55 milliarder kroner.

Hallgeir H. Langeland legger ikke skjul på at han støtter utbygging av jernbanenettet i Norge. Ikke minst vil tognettet bidra til å bedre miljøet, understreker SV-representanten.

Langeland deltok i går på Solakonferansen om luftfart på Quality Airport Hotel. På konferansen tok han opp en del miljøkrav som kan stilles til luftfarten i framtiden.

— Den innenlandske flytrafikken står for 2 prosent av de samlede utslippene i Norge. Veksten innen trafikken gjør at prognosene trolig vil øke til 2,8 prosent innen kort tid, påpeker han.

For luftfarten vil det bli nødvendig å tenke i nye baner for å takle et voksende problem. En mulighet er å la høyhastighetstog overta 60-80 prosent av trafikken på sikt.

Han etterlyste i den forbindelse større investeringsplaner fra staten. I Spania skal det for eksempel brukes opptil 1000 milliarder kroner på høyhastighetsbaner i årene framover. I Sverige er satsingen 12 milliarder kroner bare i inneværende år.

Seniorrådgiver Gisle Haakonsen i Statistisk sentralbyrå sa klimautslippene fra luftfarten har økt med åtte prosent siden 1990. Et lyspunkt er en liten midlertidig nedgang i utslippsmengden i 2006. Ifølge rådgiveren er utslippet fra den innenlandske og utenlandske flytrafikken på omkring 54 tonn hver, av totalt en million tonn på global basis. Det tilsvarer mengden fra to norske gasskraftverk.

— Flytrafikken er likevel ike den største plageånden. Det blir mindre utslipp per person ved å fly fra Stavanger til Oslo enn å kjøre bil på samme strekning, sa Haakonsen.

Bedring på vei Miljødirektør Niels Eirik Nertun i SAS-konsernet var ikke så bekymret over flyets påvirkning på miljøet på sikt. Betydelig forbedringer er allerede på vei. Mulighetene for nullutslipp i 2050 er til stede, trodde Nertun. Miljødirektøren viste til at transportsektoren står for 25 prosent av klimautslippene i verden. Av dette er luftfarten internasjonalt årsak til 14 prosent.

— Tross økning i trafikkmengden er det lite som tyder på noen utslippvekst i 2030. Luftfartens andel innen transportsektoren vil være den samme. Årsaken er bedre motorer, ny teknologi og muligens større bruk av biodrivstoff, sa miljødirektør Nertun.