Aktor og påtaleleder Terje Skaar. Foto: EIVIND KRISTENSEN

— Jeg skal ikke bruke adjektiver, men jeg stiller meg undrende. Det er nesten for godt til å være sant. Dette kunne vært oppdaget med en telefonsamtale til Norges Bank, sa aktor Terje Skaar i Kristiansand tingrett mandag.

Der gikk tilståelsessaken mot en familiefar (44) som la alle kortene på bordet da han ble arrestert i november i fjor.

Gjennom halvannet år hadde han bidratt til å svindle en direktør for en større Kristiansand-bedrift for til sammen fem millioner kroner.

Pengene gikk til en barndomskompis (40) som brukte dem på utenlandske pengespill. I vår ble han dømt som hovedmann i bedrageriet.

- Hjelpe ut av knipe

44-åringen kom inn i bildet i 2012. I retten forklarte han hvordan barndomskompisen hadde bedt om hjelp ut av ei pengeknipe.

— Han sa at folk han hadde krav til, var ute etter ham, sa 44-åringen.

Etter hvert ba barndomskompisen om mer penger. 44-åringen lot seg overbeviste av en historie han selv skulle bruke senere: Pengene skulle gå til gebyrer til Norges Bank for å få ut en spillgevinst på flere millioner kroner fra utlandet.

— Han dokumenterte for meg på papir ting jeg trodde var riktig, men jeg vet ikke hvordan dette foregår, sa 44-åringen i retten.

Lånte av sin mor

For å betale lånte 44-åringen blant annet 600.000 kroner av sin mor. Gjelden ble etter hvert en stor belastning. 44-åringen ble syk og måtte få behandling.

Han mener barndomskompisen utnyttet dette og fikk ham med på å ringe til direktøren som også hadde gått på gebyr-historien. Han var blitt lovet del av en spillgevinst på 2,7 millioner kroner.

Med østlandsdialekt ga 44-åringen seg ut for å være en ansatt i sikkerhetsavdelingen i Norges Bank og bekreftet barndomskompisens historie. Han ringte flere ganger hver uke fra april 2013 til november 2014 da han ble tatt.

Underveis skal direktøren overfor barndomskompisen ha snakket om å kontakte Norges Bank for å dobbeltsjekke historien. Da byttet 44-åringen til en annen falsk identitet. Spørsmål om hvorfor det ble brukt skjult nummer, ble besvart med «bankens rutiner».

Skulle få penger tilbake

Til politiet har han sagt at opplegget var svært slitsomt og at han så fram til helga da «Norges Bank» hadde stengt. Motivet for å bli med på bedrageriet var et løfte om å få tilbake sine egne utlånte penger.

— Jeg skulle få tilbake penger mot at jeg tok telefonene til direktøren, sier 44-åringen.

Men han skal aldri ha fått tilbake ei krone av 40-åringen.

Formildende

Aktor foreslår en straff på ett år og ni måneders fengsel, der seks måneder er betinget. Han mener det er formildende at siktede ikke har hatt egen vinning av bedrageriet.

— Retten må også ta med i vurderingen at dette burde vært oppdaget, sier aktor Terje Skaar.

I tillegg er det lagt ned påstand om erstatning på fem millioner kroner som 44-åringen er solidarisk ansvarlig for sammen med barndomskompisen.

Direktøren gikk av som bedriftsleder på nyåret i 2015, men jobber fortsatt i organisasjonen. Han har ikke svart på Fædrelandsvennens henvendelser mandag.

Norges Bank ikke kjent med saken

— Vi er ikke kjent med denne saken, sier Andreas Andersen, seniorrådgiver i Norges Bank til Fædrelandsvennen.

— Norges Bank er Norges sentralbank og bankenes bank. Vi tilbyr i dag ingen tjenester direkte til publikum, utover veksling av ugyldige sedler og mynt, sier han.

Andersen sier publikumstjenester i tilknytning til utenlandsbetalinger, og øvrige betalingstjenester, formidles av banker og betalingsforetak.

Norges Bank har i dag heller ingen oppgaver i tilknytning til kontroll eller innrapportering av utenlandsbetalinger.

— Valutaregisteret har siden 2005 vært administrert av Toll- og avgiftsdirektoratet, og det er betalingsformidlerne som innrapporterer betalinger dit, sier Andersen.