KrF-topper vil vrake landsstyrets plan for avgjørende votering om veivalg

En rekke KrF-topper utfordrer nå beslutningen i partiets landsstyre om først å stemme over om partiet skal i regjering eller ikke på fredagens landsmøte.

Publisert: Publisert:

Fylkesleder i Østfold KrF Brynjar Høidebraaten (t.v.) og parlamentarisk nestleder i KrF Hans Fredrik Grøvan i forkant av Østfold KrFs ekstraordinære fylkesårsmøte på Jeløya. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

  • NTB
Denne artikkelen er over ett år gammel

NTB fikk tirsdag kveld se forslaget som fylkesleder Brynjar Høidebraaten i Østfold KrF, KrF Kvinners leder Oddbjørg Minos, parlamentarisk nestleder Hans Fredrik Grøvan, stortingsrepresentant Steinar Reiten og KrFU-leder Martine Tønnessen legger fram på landsmøtet fredag.

Der foreslår KrF-toppene at det voteres over tre alternativer samtidig:

* Å søke regjeringssamarbeid med Senterpartiet og Arbeiderpartiet.

* Å søke regjeringssamarbeid med dagens regjering.

* Å forbli i opposisjon.

Tre alternativer

Hvis ingen av forslagene får over halvparten av stemmene, stilles de to forslagene med størst oppslutning opp mot hverandre i en andre votering.

– Først bør vi velge mellom de tre alternativene, å se til høyre, å se til venstre eller forbli i opposisjon, sier Høidebraaten til NTB.

– Det av de tre alternativene som får færrest stemmer, faller. Så blir det en ny votering over de to alternativene som står igjen, sier han like før det ekstraordinære fylkesårsmøtet i Østfold tirsdag.

Stort flertall for innstilling

I innstillingen som landsstyret med stort flertall tidligere har sluttet seg til, legges det opp til at landsmøtet først skal stemme over om partiet skal i regjering eller ikke.

Hvis forslaget om å gå i regjering får flertall, skal KrF-landsmøtet ta stilling til om man skal gå til høyre eller venstre.

Men diskusjonen om voteringsordenen har lenge gått høyt, og Høidebraaten begrunner videre sitt forslag slik:

– Essensen i dette er at flertallet i landsstyret har lagt opp til en stemmeorden som sier at vi først skal stemme ja aller nei til å forhandle om å gå i regjering, uansett hvem man skulle velge å gå i regjering med, sier han til NTB.

Frykt for å tape

Høidebraaten synes det er et vanskelig scenario å se for seg.

– Veldig mange av de delegatene som er valgt nå, er enten veldig tydelig blå, veldig tydelig røde eller veldig tydelige på at de ønsker å være i opposisjon, sier han.

– Jeg er veldig tydelig blå. Men for meg å si ja eller nei til å skulle gå inn i en regjering, uansett hvilken regjering, blir vanskelig. For noen kan det faktisk ha blitt sånn at frykten for å tape side nesten har blitt større enn ønsket om å vinne, forklarer fylkeslederen.

– Da blir det vanskelig å stemme ja til å skulle gå i regjering, for tenk om vi risikerer å gå inn i feil regjering. Det er mitt hovedpoeng.

Prinsipper

Grøvan mener saken også handler om demokratiske prinsipper.

Han fremholder at opplegget med å slå sammen de to forslagene om å gå i regjering, enten til høyre eller venstre, slik landsstyret har lagt opp til, ikke gir delegatene anledning til å stemme på sin primærprioritering først.

– Man putter to forslag i en pott og setter de opp mot det tredje forslaget. Det er jo helt klart gjort som en styrt prosess for å unngå vårt alternativ, sier stortingsrepresentanten til NTB.

– Det andre prinsippet som kan brukes, og som er veldig vanlig, er at man tar det mest ytterliggående først. Hvis det faller, går man videre til det som er nærmest status quo i dag. Det kunne også vært lagt til grunn her.

Grøvan mener å ha juridiske eksperter med seg når han sier at det forslaget til votering som landsstyret har lagt opp til, ikke tar på alvor at det er tre alternativer som på en eller annen måte bør sidestilles.

Publisert:

Les også

  1. Blir pekt på som ny KrF-leder

  2. KrF-topper varsler omkamp om stemmeregler – kan snu landsmøtet på hodet

  3. Flere nedturer mandag. Nå kan løpet være kjørt for Hareide.

Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.
  1. Kristelig Folkeparti (KrF)
  2. Hans Fredrik Grøvan
  3. Knut Arild Hareide
  4. Kjell Ingolf Ropstad