Mat må man ha! Den voksne fremst i bildet er Hilde Eike Amundsen, guttene heter Sigurd Aleksander Horn Øvland (Spiderman-t-skjorte) og Tobias Almedal (stripet genser). Foto: Kjartan Bjelland
Sultne små fra Kjøttmeis-avdelingen samlet til matpause. Rundt bordet fra venstre Imre Olsen Stenberg, Annemiek Hattrem-Berge, Tobias Almedal, Eivind Mehl, Maria Isabelle Røv Kvamme, Sigurd Aleksander Horn Øvland og Cassandra Johnsrud. De voksne heter Hilde Eike Amundsen og Karin Selstad. Jenta til høyre er Milla Tronstad. Foto: Kjartan Bjelland
Barnehageansatt Lise Kristensen er vant med litt kaos. Her er det Aline Knutsen, Melisa Osmanovic, Sandra Linnea Askildsen og Elise Nordhassel som får hjelp. Foto: Kjartan Bjelland
Samlingsstunden i Kjøttmeis-avdelingen er over, nå er det mat! Fra venstre Maria Isabelle Røv Kvamme, Karin Selstad (voksen), Live Oseassen Onshus, Annemiek Hattrem-Berge og Imre Olsen Stenberg. Foto: Kjartan Bjelland
Malene Digervold (med ryggen til) hjelper med påkledning av Leon Viervang Ljosland, Matheo D. Viervang Ljosland og Sara Våge. Foto: Kjartan Bjelland

— Vi er blitt mye mer bevisste på hva vårt nærvær betyr. For barna, for foreldrene, for hverandre, sier Lise Kristensen i Tunballen barnehage.

Etter at Tunballen startet sitt nærværsprosjekt, er de blitt mer bevisste på hvor mye de voksnes kjennskap til det enkelte barn, betyr. Her følger Eirin Lykseth med når Maria Isabelle Røv Kvamme går for å spise. Foto: Kjartan Bjelland

Hun er en av de ansatte som har vært med i barnehagens nærværsgruppe, og som har bidratt til å snu høyt fravær til høyt nærvær.

Vi har snakket mye om hvor viktig det er at akkurat du kommer på jobb.

— Det er mye mer positivt ladet å registrere nærværsprosenten, påpeker Gry Eike, enhetsleder i barnehagen.

Fikk IA-pris

I 2011 var sykefraværet blant de rundt 110 ansatte i de fem kommunale barnehagene i Songdalen på 12,5 prosent.

Les mer:

— Det var altfor høyt. Noe måtte gjøres, fastslår Sylvi Sunde, rådgiver for barnehagene i rådmannens stab.

Hektisk i ganga når de små i avdeling Blåmeis skal kle på seg og ut på tur. Lise Kristensen (voksen) hjelper Aline Knutsen med sekken. I midten Melisa Osmanovic, Sandra Linnea Askildsen og Irene Nygård (voksen). Elise Nordhassel sitter på gulvet foran. Foto: Kjartan Bjelland

Tre år senere er fraværet sunket til åtte prosent, en nedgang på 34 prosent.Nylig ble den oppsiktsvekkende snuoperasjonen belønnet med årets IA-pris (Inkludereende Arbeidsliv) for offentlig virksomhet i Vest-Agder.

I Tunballen har nærværet økt fra 85 prosent ved inngangen til 2011, til 93 prosent ved siste måling i juli. Oppskriften har blant annet vært åpenhet om vanskelige tema.

— Vi har snakket mye om hvor viktig det er at akkurat du kommer på jobb. Selv om vi har gode vikarer, er det de fast ansatte som står for kontinuiteten i oppfølgingen av det enkelte barn, sier Lise Kristensen.

— Hvis noen ikke er helt i form fra morgenen av, kan de kanskje komme klokka tolv, i stedet for å være borte hele dagen. Da sier vi heller «så godt du kom», enn «burde ikke du vært hjemme i dag», forteller Karin Selstad.

Holdningsendring

— Vi har så lett for å ta vare på hverandre ut fra egne behov, men det kan være kollegaen din trenger noe annet. Før antok vi. Nå vet vi, fordi vi er åpne om det, sier Gry Eike.

Eike er overbevist om at de ansattes eierskap til prosessen har vært avgjørende for det vellykkede resultatet. - Å ja, du kan ikke tre holdningsendringer ned over hodet på folk, fastslår hun.

— Vi fikk lov til å bruke tid til å famle, prøve og feile. Vi tok de alvorlige tingene først. Viktigheten av nærvær ble forankret skikkelig, så den enkelte fikk det under huden, sier ansatt Lise Kristensen.

— Etter hvert fokuserte vi mer på trivsel, og det positive med å jobbe i barnehage, sier Lise Kristensen, og viser fram Nærværsboka, full av de ansattes positive opplevelser med jobben.

— De har jo landets viktigste jobb, denne gjengen her, fastslå rådgiver Sylvi Sunde.

— Det er også en intens jobb. Har jeg en dårlig dag, kan jeg ta fem minutter i fred på kontoret med en kaffekopp. Det kan du ikke som barnehageansatt, med seks unger som skal ha hjelp til påkledning og to som skal på do - samtidig, sier Sunde.

Økt kompetanse

I tillegg til nærværsgruppene, har de fem barnehagene i kommunen jobbet med å styrke samholdet i personalet, hatt prosjektsamlinger og seminarer. At samtlige assistenter har fått gratis teorikurs med mulighet til å ta fagbrev, har også vært viktig.

Enhetsleder for Tunballen Gry Eike (foran) er gått fra å registrere fravær til nærvær av de ansatte i barnehagen. Fra venstre og rundt bordet sitter ansatt Lise Kristensen, kommunens barnehagerådgiver Sylvi Sunde og de ansatte Karin Selstad og Irene Nygård. Foto: Kjartan Bjelland

At den enkelte ansatte har hatt mulighet til å påvirke egen jobbhverdag, har vært avgjørende for resultatet.

— Det har økt kompetansen, og gjort de ansatte tryggere, sier Sylvi Sunde.

— Totalt er nok den viktigste erfaringen at dette er et «bottom-up»-prosjekt, hvor hver barnehage har fått ansvar og mulighet til å utvikle sin nærværsstrategi og sin nærværskultur.

— At den enkelte ansatte har hatt mulighet til å påvirke egen jobbhverdag, har vært avgjørende for resultatet, framholder Sunde.

- Dette kan alle gjøre

Skal en lykkes i å få flest mulig på jobb mest mulig, er det en fordel å vite hva som trekker dem dit - også når de ikke er helt i form, sier Trond Stalsberg Mydland, sosialantropolog og forsker i Agderforskning.

Les også:

Han har tilrettelagt for og dokumentert det vellykkede nærværsarbeidet i barnehagene i Songdalen.

Mat må man ha! Den voksne fremst i bildet er Hilde Eike Amundsen, guttene heter Sigurd Aleksander Horn Øvland (Spiderman-t-skjorte) og Tobias Almedal (stripet genser). Foto: Kjartan Bjelland

— Det er i grunnen ikke så veldig hokus pokus, dette er noe alle kan gjøre. Men det fordrer at både ledere og ansatte er villige til å investere i forkant, framholder Stalsberg Mydland.

- Det høres så selvfølgelig ut?

— Ja, men i den daglige drift er det lett å tape det perspektivet av syne. Dermed bruker man heller kreftene på å kompensere for de som er borte, sier forskeren.

Tilleggsverdiene i nærværsarbeidet er også kun positive:

— De utvikler et bedre arbeidsmiljø og de ansatte jobber bedre faglig med kjerneoppgavene. Avgjørende for et godt resultat er at ansatte er delaktige i prosessen, sier han.