KRISTIANSAND: — Det er ikke så vanskelig å bli rusfri, men uten ettervern er det enda lettere å falle tilbake til rusen. Det ville være svært synd dersom ikke prosjektet som kan vise til gode resultater blir videreført av oss eller andre. Vi har også fullt belegg fra høsten og venteliste, sier Bente Karlsen Røstad.
Prosjektleder Bente Karlsen Røstad har oppnådd svært gode resultater med ettervern av tidligere rusmisbrukere gjennom Rio Restart på Bragdøya. Nå står tilbudet i fare for å måtte legge ned på grunn av manglende finansiering. Siden oppstarten for fire år siden har 42 tidligere rusmisbrukere deltatt i ettervernprosjektet Rio Restart. Av disse er 38 i dag rusfrie og 28 er i arbeid eller går på skole.
Statlige prosjektmidler
Fram til nå har Rio Restart i all hovedsak vært finansiert gjennom ulike statlige prosjektmidler, men fra 2017 er det ikke mulig å få flere prosjektmidler fra staten. Nå håper primus motor Bente Karlsen Røstad at Kristiansand kommune og/eller Nav vil bidra med de rundt to millioner kronene som det årlig kreves for å drive ettervernstilbudet.
Daglig leder i Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO), Jon Storaas, sier at organisasjonen sentralt ikke har penger til å drive prosjektet videre for egen regning.
— Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet gir normalt ikke prosjektmidler lengre enn fire år, og etter det er det meningen at kommuner eller private skal overta. Det er sterkt beklagelig dersom dette gode og sterkt etterspurte tilbudet nå forsvinner. Det er heller ikke snakk om mye penger. Det ville nok kostet fire ganger så mye å drive i offentlig regi, sier Jon Storaas.
Fornøyde brukereDeltakerne i prosjektet bor hjemme, og møter fem dager i uka på Bragdøya eller andre steder som aktivitetene er lagt til. Hovedmålet for alle deltakerne er jobb eller skole. Alle få individuell oppfølging og har egne aktivitetsplaner i samarbeid med Nav.
— Det er fantastisk å komme hjem etter en dag på Bragdøya og føle at en har gjort noe. Jeg gleder meg hver morgen til å stå opp og ta båten ut sammen med resten av gjengen. Med flere år som rusmisbruker på CV-en er det jo ikke så lett å komme inn på arbeidsmarkedet. Etter oppholdet her håper og tror jeg at vi både har fått større tro på oss selv, og vil stå bedre rustet til å fortsette et normalt rusfritt liv, sier Trond Furseth.
Den tidligere rusmisbrukeren sier det er godt å kunne forholde seg til likesinnede som forstår at utfordringene en møter som tidligere rusmisbruker. På Rio Restart får Trond Furseth og de andre deltakerne praktisk arbeidstrening gjennom vedlikehold av båter, bygninger og uteområder på Bragdøya. Prosjektet er i stor grad brukerstyrt, slik at deltakerne selv lærer å ta ansvar.
— Samarbeidet med Bragdøya kystlag gjør at deltakerne våre også føler de gir noe tilbake til allmennheten. Ellers står seiling, padling og dykking på agendaen. Vi har også undervisning i blant annet personlig økonomi. Det er det mange som har behov for etter flere år med rusmisbruk, sier Bente Karlsen Røstad.
Slet selv med rusBente Karlsen Røstad vet så altfor godt hva deltakerne på Rio Restart snakker om. Hun var selv rusmisbruker i 10 år. Da hun kom på rett kjøl utdannet hun seg til gestaltterapeut, og arbeidet først innen rusomsorgen i Vennesla og senere på det som den gang het A-klinikken på Kongsgård i Kristiansand. Hun så at mange fikk tilbakefall etter ferdig rusbehandling, og bestemte seg for å etablere et ettervernstilbud som skulle gi personer som var ferdig behandlet en myk overgang til å klare seg på egen hånd. Nå frykter hun at tilbudet som har blitt en suksess skal havarere økonomisk.
Roser tilbudet
— Vi har et godt samarbeid med Rio Restart, som er et viktig tilbud til de som er ferdig behandlet og er blitt rusfrie. Det er betenkelig at staten etter få år trekker tilbake prosjektmidler for gode og velfungerende tiltak, uten at andre står klare til å overta ansvaret, sier seksjonsleder Frode Dunsæd ved rusbehandlingssenteret på Loland i Øvrebø.
Fengselsbetjent og tillitsvalgt i Kriminalomsorgens Yrkesforbund i Kristiansand fengsel, Karl Johansen, mener det ville være tragisk dersom Rio Restart ikke får fortsette.
— Tilbudet har fått veldig gode tilbakemeldinger, og det er helt avgjørende med slike tilbud for å få brukerne tilbake til samfunnet. Her blir brukerne tatt på alvor, får struktur på hverdagen og får arbeidstrening, sier Karl Johansen.
Ikke tilgjengelige midler
Verken Kristiansand kommune eller Nav ser ut til å ha penger til videre drift av Rio Restart.
Rådgiver Bernt Erik Klokkervold i virksomhets oppfølging i helse- og sosial i Kristiansand kommune tviler på at de har mulighet til å finansiere hele driften av Rio Restart. Kommunen ga både i år og i fjor 70.000 kroner i driftstilskudd til dette tiltaket.
— Vi evaluerer nå tilbudet til Rio Restart og tre andre organisasjoner som de to siste årene har fått ekstraordinært driftstilskudd. Det er selvsagt opp til politikerne å prioritere, men uten større omprioriteringer er det ikke midler til å fullfinansiere driften av Rio Restart innenfor eksisterende rammer, sier Bern Erik Klokkervold.
Fædrelandsvennen var også i kontakt med helse- og sosialdirektør Wenche Pedersen Dehli i Kristiansand kommune, men hun overlot til Bernt Erik Klokkervold å uttale seg i saken.
- Neppe penger
Varaordfører Jørgen Kristiansen skryter av arbeidet til Rio Restart, som han mener er et godt supplement til andre tilbud.
— Spørsmål om kommunal støtte vil måtte diskuteres i forbindelse med budsjettarbeidet til høsten, men jeg vil tro det ikke vil være penger uten å kutte støtten til andre prosjekter tilsvarende. Jeg mener ellers det er beklagelig at staten gir penger til oppstart av gode prosjekter, for så å trekke støtten tilbake etter få år, sier Jørgen Kristiansen.
Nav har ikke penger
Assisterende fylkesdirektør Viggo Hannås i Nav sier de verken lokalt eller i Vest-Agder har denne type prosjektmidler.
Tatt 122 ganger. Fradømt førerkortet på livstid. Kjører likevel
Rusbehandling på anbud - hva innebærer det?