Ganske kort beskrivelse av meg: Mitt navn er Gro Hege Hansen. Jeg fyller 48 år i juli 2014, er gift og har ett «barn» som nå alt er 20 år. Arbeidet mitt er i Vest-Agder fylkeskommune, her er jeg er rådgiver i personalavdelingen. Av utdanning er jeg sosiolog.

Akkurat nå er jeg et sted i livet mitt hvor jeg har behov for å være i så god form som mulig. Dersom alt går etter planen, skal jeg donere nyre til mannen min denne høsten. For å få lov til å donere organ jeg vært gjennom en rekke tester på sykehuset som viser at jeg er ganske frisk, men jeg vet at jeg har behov for mer en å være frisk for å mestre dette på en best mulig måte. Det ville derfor være en gavepakke for meg å få støtte og veiledning til å bli i bedre form.

Min mann har en svært lang sykehistorie. Han ble første gang nyretransplantert for 15 år siden, da med moren som donor. Det har vært mange sykehusinnleggelser og «dramaer» på de femten årene. Han har likevel levd et godt liv, i full jobb og aktivitet. Sjansene for å lykkes med transplantasjon og levetid på organet er betydelig større med levende donor. Jeg opplever det derfor som en enorm mestring å kunne bidra denne gangen. På den andre siden har jeg sett på nært hold at dette er en styrkeprøve både mentalt og fysisk. Å få et ekstra kick nå tror jeg hadde vært godt.

Å klare å gjennomføre (halv)-maraton har vært en drøm for meg i flere år. Som mange andre har jeg vært i relativt god form tidligere, men fysisk form er ferskvare. Akkurat nå vil jeg anta at jeg er i tilstrekkelig dårlig form til å kvalifisere til Sprekprosjektet. Jeg har forsøkt med flere aktiviteter de siste årene, uten å helt klare å få det til. Litt yoga, noen spaserturer, sykling — men mest sofa. Noen ganger tenker jeg at det handler om alder, men ser folk rundt meg som greier det. Jeg kan fortsatt mentalt kjenne det velværet og den gleden jeg hadde da jeg løp som ung. Det var en nytelse, og jeg har tenkt at det må da for søren gå an å få til igjen. De forsøkene på løping som har vært gjort de siste årene har endt med blodsmak og vondter. Det må nok andre metoder til en de jeg har i verktøykassa mi.

Når det gjelder kosthold er jeg sikker på at det kan være mye energi/overskudd å hente der. Jeg skulle ønske at jeg viste mer om hva som er godt for meg å spise. Hvordan man får et riktig energiinntak og tilstrekkelig vitaminer og mineraler. Jeg tror at riktig mat også kan være «medisin» for psyke og fysikk.

Som pårørende til en med kronisk sykdom, har jeg et ekstra ansvar for å ta vare på meg selv. For på den måten å være i stand ta vare på andre. Som pårørende står man naturligvis ofte litt alene, og for meg har det å være i god fysisk form vært en kilde til det nødvendige overskuddet tidligere. Nå vet jeg ikke helt hvordan jeg skal komme dit igjen. Som dere sikkert forstår er jeg svært motivert og vil bli svært glad dersom jeg er en av de heldige som får lov til å være deltaker i Sprek-prosjektet.