Barna fisket fra brygga og det var en idyllisk plass for en barnehage, men for et par år siden var det ikke grunnlag for å drive den lenger.
Vet du om andre hjem vi bør besøke? Tips oss gjerne!
Det var med tungt hjerte jeg la ned, sier Linda Løken.
Hun viser oss rundt i den flotte eneboligen i vannkanten på Hisøy i Arendal. Det er lett å forstå at det var fint å drive barnehage her, men det er sannelig ikke så verst å bo her heller. Da Linda la ned barnehagen, valgte hun nemlig å gjøre den om til familiens private hjem.
— Da jeg kjøpte det 200 år gamle huset for 12 år, siden var det så forfallent at mange ikke så potensialet, så jeg var heldig med kjøpet.
Og nå føles det nesten uvirkelig at vi bor her, smiler hun.
Fra «rønne» til barnehage
Vi ønsket å bevare en del av det gamle, samtidig som vi ville ha et funksjonelt og lyst sommerhjem.
Da Linda begynte arbeidet med å gjøre det gamle huset om til barnehage, hadde det verken innlagt strøm eller kloakk. Det var mer eller mindre et skall som måtte bygges opp fra intet. Da hun la ned etter 10 års barnehagedrift, var det duket for nok en oppussingsrunde. For nå skulle barnehagen gjøres om til et familiehjem. Forvandlingene er så store at huset ikke er til å kjenne igjen. Bortsett fra noen bevarte tømmervegger, da.— Vi ønsket å bevare en del av det gamle, samtidig som vi ville ha et funksjonelt og lyst sommerhjem. Det passer best her nede ved sjøen. I det andre hjemmet vårt er det stikk motsatt, med mørkere og lunere farger.
Bor i to hjem
Saken er nemlig den at da Linda traff sin nåværende mann, Tor Bjørn Oveland, bodde han på en familiegård i Froland. Den ønsket ikke han og barna hans å flytte fra, og verken Linda eller hennes barn ønsket å bli frolendinger på heltid. Dermed løste storfamilien det med å bo halve året på hver plass. Vinterstid i Froland og sommerstid på Hisøy.
— Vi fant rett og slett ut at det var den greieste måten å gjøre det på.
Men først måtte huset på Hisøy tilpasses den nye familien. Tor Bjørn er anleggsgartner og har mest å gjøre i sommerhalvåret. Sist vinter hadde han anledning til å ta en del fri fra den jobben, og i stedet jobbe med huset.
Det var en del planlegging før vi kunne sette i gang.
— Han rev ned vegger og la til rette for håndverkere, og han la nye gulv og malte. Vegger, tak, lister og gulv. Det har vært en stor jobb, men vi føler oss veldig heldige som fikk muligheten.
God planlegging
Linda driver fortsatt en barnehage i Bjorbekk, og er også leder for to andre barnehage hun ikke eier. Den driftige dama er vant til orden og struktur, og det kom godt med da barnehagen skulle omgjøres til en bolig for storfamilien.
— Det var en del planlegging før vi kunne sette i gang. Jeg har to barn og Tor Bjørn har tre. Annen hver uke er vi alle syv her, og noe av det viktigste har vært å lage et felles hjem for alle, sier Linda.
Les også:
- En rose er en fantastisk skjønnhet
Paret var opptatt av at alle de fem barna mellom 9 og 15 år skulle føle at hjemmet var deres på ordentlig, uavhengig av hvor mange dager i uka de bor her. Derfor trengte de seks soverom og har prioritert tre bad med tre dusjer. Og i sofaen i stua er det plass til alle syv.
— Vi har forsøkt å legge til rette så langt det har væt mulig. Barnerommene er fordelt i andre og tredje etasje. De er ikke så store, men alle har i hvert fall fått hvert sitt.
Barna pendler en del mellom foreldrene, og det var også noe paret ville legge til rette for.— Vaskerommet er stort, og der har alle syv sitt eget stativ med kurvhyller. Dermed kan nyvasket tøy bare brettes og legges direkte på plass i skuffene. Og så har de for eksempel en egen skuff til alt fotballutstyr. På den måten er det veldig enkelt å pakke når de skal til den andre forelderen, forklarer hun.
Alltid ryddig
Resten av huset er minst like gjennomført som vaskerommet. Linda innrømmer at hun er et petimeter hva gjelder rydding. Alt har sin faste plass, og der skal det legges etter bruk. Alltid.
— Det høres sikkert voldsomt ut, men når alt legges på plass hoper aldri rotet seg opp. Dermed blir det heller ikke noe problem å holde det ryddig.
Teorien høres ut som den kan lugge litt i praksis, men Linda bedyrer at det funker. De lyse veggene, de hvite flatene og ikke minst det hvitmalte gulvet virker også som et kontinuerlig «holde i orden»-prosjekt. Det bor tross alt fem barn her.
— Jeg innrømmer at de yngste barna sitter på stolene og spiser, og ikke i sofaen med alle putene og inntil tapetet på veggen, sier hun. Og ler.
Angrer på gulvet
Og det hvitmalte gulvet angrer hun litt på.— Vi var forberedt på at det ville bli litt ekstra jobb, men det blir vel mye mopping innimellom. Men tørrmoppen står i kottet under trappa på kjøkkenet, så det er fort gjort å dra over etter at vi har spist.
Men selv om Linda ikke liker smuler på gulvet og aldri legger seg på kvelden før oppvasken er tatt, går det ikke på bekostning av hyggen.
— Det handler rett og slett om at jeg trives best når det er ryddig og rent rundt meg. Samtidig synes jeg det er viktig å ta vare på ting, for vi har tross alt lagt mye tid og penger ned i å få det slik som dette.
Dessuten er det praktisk.
— Når ting ligger på sin riktige plass, er det sjelden vi trenger å bruke tid på å lete etter nøkler og sånt. Det sparer oss for både tid og irritasjon. Men for all del, vi skal jo bo her. Både liten og stor skal trives, det er det viktigste. Og det gjør vi, heldigvis. Vi føler oss rett og slett kjempeheldige.