Utbyggingen og planeringen av det store skogområdet vil skape en del skjæringer og fyllinger, sllik dette bildet viser. Foto: Skisse: Rambøll
Fra Lomtjønn i Vennesla vil du kunne se dataparken når den blir fullt utbygd. Foto: Skisse: Rambøll
Planeringen er allerede i gang på det første området Peder Nærbø kjøpte av Vennesla kommune. Her er det planen å begynne å bygge i vår. Foto: Odd Inge Rønning Uleberg
10. september i fjor foretok disse fire de første spadetakene til datalagerparken på Støleheia. Fra venstre: ordfører Torhild Bransdal, Peder Nærbø, daværende klimaminister Tine Sundtoft og fylkesordfører Terje Damman Foto: Odd Inge Rønning Uleberg

— Det er «once in a lifetime» man får lov å jobbe med et slikt prosjekt. Planen er god, mulighetene enorme. Du finner ikke maken til grønn satsing på datalagre noen steder i verden, sier plansjef i Vennesla kommune, Eivind Mauland.

Du finner ikke maken til grønn satsing på datalagre noen steder i verden.

På rekordtid har Bulk Infrastructure gjennom selskapet No1 Campus AS og Vennesla kommune fått på plass et reguleringsforslag. Torsdag ble det offentliggjort. Nå skal planen på høring, før endelig beslutning i Vennesla kommunestyre i mai.

Utbyggingen og planeringen av det store skogområdet vil skape en del skjæringer og fyllinger, sllik dette bildet viser. Foto: Skisse: Rambøll

Enorme dimensjonerSørlandsparken er på 2000 dekar og har cirka 750.000 kvadratmeter bygningsmasse. N01 Campus på Støleheia blir mye større.

• Næringsområdet er 3100 dekar samlet.

• Det åpnes for 897.000 kvadratmeter bygningsmasse.

• De største datahallene kan bli rundt 17.000 kvadratmeter.

• Strømforbruket vil samlet bli på 425 megawatt. Bulk har allerede fått konsesjon for 100 megawatt. (til sammenlikning er samlet årsproduksjon fra Vikeland, Hunsfoss og Steinsfoss rundt 150 megawatt)

• Det er snakk om totale investeringer på opp mot ti milliarder kroner.

Vi snakker fantastiske muligheter for Vennesla, Sørlandet og landet. Nå er det viktig at Agder står sammen.

— Fantastiske muligheter

— Vi snakker fantastiske muligheter for Vennesla, Sørlandet og landet. Nå er det viktig at Agder står sammen. Norge har ikke fått store data-etableringer ennå. Dette vil bli en snøballeffekt. Nå leder vi an, sier næringssjef i Vennesla, Torgeir Haugaa.

Investor Peder Nærbø roser samarbeidet med Vennesla og sier parken vil utvikles over mange år.

— Vi starter bygging til våren på den tomten vi planerer nå. Før jul bør vi ha inne første leietaker. De store aktørene venter på at fiber og strøm er på plass og virker. De vil komme etter hvert, sier han.

Reguleringsplanen åpner for at alle bygg kan settes opp via rammesøknad. Det trengs ikke nye detaljreguleringsplaner hvis for eksempel Facebook vil sette opp et bygg.

Sees på lang avstand

De store datahallene vil bli synlige i terrenget over store avstander. Fra boligområder som Lomtjønn i Vennesla og fra heiområder som Hesteheia i Songdalen vil man kunne se dem.

Fra Lomtjønn i Vennesla vil du kunne se dataparken når den blir fullt utbygd. Foto: Skisse: Rambøll

— Det blir også en del høye steinfyllinger i området, men absolutt akseptabelt, sier plansjef Mauland.Fylkeskonservatoren i Vest-Agder fant over 206 nye forn- og kulturminner under utgraving i fjor, blant annet jernalderbosettinger, jernaldergravplass og Norges sørligste fangstmanngrav.

Alt dette vil bli sprengt i stykker når dataparken tar form. Mauland i kommunen sier at Riksantikvaren må gi dispensasjon i hvert enkelt tilfelle underveis.

Les også:

Les også:

Planen foreslår å endre litt på skiløypetraseen ved Moseidvarden. Parkeringsplass til skiturister skal anlegges nede ved tunnelen, like innenfor riksvei ni.

Når først store naturområder skal ødelegges, burde vi ta områder som allerede er sterkt preget av menneskehånd, ikke ta jomfruelig terreng.

Kritisk til naturinngrep

Politikerne i Vennesla har hyllet Bulk og Nærbøs planer. De vil si enstemmig ja til planen i et møte 3. mars.

Fotograf og naturmann, Jan Thomassen, synes det burde vært tenkt mer alternativt:

— Når først store naturområder skal ødelegges, burde vi ta områder som allerede er sterkt preget av menneskehånd, ikke ta jomfruelig terreng. Parken burde ligget nedover mot riksvei 9 og Høie, ikke inn i heia, sier Thomassen.

Han frykter for viltkorridorer og dyreliv. Han mener også at unik natur og biologisk mangfold innover mot Moseidvarden er truet.