Det er Støyl som steller med hjorten på Storegra. Han eier selv nabogården, Midt-Tjore gaard, og siden de startet med hver sin konsesjon i 1996, har de to nabogårdene hatt hjorten i samdrift. Ugland eier to tredeler, Støyl en tredel. 230 mål med skog og dyrket mark kan hjorten boltre seg på.
Kortreist og bærekraftig hos Uglands
Seint på høsten slaktes de cirka 16 måneder gamle kalvene. Da kommer slakteribil fra Jens Eide til gårds, og med Mattilsynet ringside slaktes de hjemme på gården. Hjort er det eneste dyret som er tillatt avlivet hjemme. Det gjør at dyrene helt slipper stress før slaktingen, noe som er viktig for kjøttkvaliteten, mener Støyl.
— Da er de så tamme at de følger etter meg inn på slakterommet, forteller han.
Utvklet eget fôr
Selv jobber han med ernæring på Felleskjøpet, og har vært med å utvikle et tilskuddsfôr som nå brukes på alle hjortefarmer i Norge, og på elgene i Dyreparken.
— Da vi begynte, trodde vi hjort var enkelt - at det bare var å sette opp et gjerde. Sånn var det ikke. Hjorten ble bare tynnere og tynnere, den fikk mangelsykdommer, og vi holdt på å gi opp. Derfor begynte vi å finne ut hvilke spesielle mineraler og vitaminer hjorten trenger, som ikke vanlige husdyr behøver. Etter hvert klarte vi å utvikle det tilskuddsfôret som gjør at de trives. Det var kostbart, men en dyd av nødvendighet, forteller Støyl.
Sjalu bukk
På firehjulingen har Støyl med seg den daglige dosen på 50 kg tilskuddsfôr som han tømmer i fire renner i hjortehuset. Bukken er, ifølge Støyl, sjalu på den nærgående fotografen, og stiller seg på en høyde utenfor huset og vokter over sin spisende hjord. Plutselig føler han trang til å vise styrke, farer med klaprende hover gjennom hjortehuset - og samtlige hinner og kalver styrter etter ham.
— Men det er bare nå i brunsttiden at bukken har myndighet. Resten av året er det damene som bestemmer i hjorteflokken, mens menn og gutter blir holdt utenfor og mobbet og derfor i perioder må tas ut av flokken, forklarer Støyl.
Uglands hjorter blir kjørt til Jens Eide og partert etter slakting. Deretter selges kjøttet hos utsalget til Smak & Behag i Grimstad. Støyl får sine hjorter partert og pakket i kartonger, som han selger til private. Lista av kjøpere er lang.
— Hjortekjøtt er ettertraktet. Og det kan spores tilbake til det enkelte dyr, så hvis kjøperen vil ha med geviret, kan de få det. Det kan jo gjøre seg på en fest å vise fram hornene til dyret man spiser, sier Støyl.
I dag er det 90 hjortebesetninger i Norge, mot 32 da Støyl og Ugland startet.
- Større matbevissthet
— Vi tilstreber en miljøbalansert og bærekraftig produksjon. Målet er å tilføre naturen like mye som man tar ut, sier Støyl.