Posebyen i Kristiansand  Foto: Tore Andre Baardsen
Et gatemiljø i Mandal  Foto: Rune Holm Schulstad
Kirkegaten i Farsund, med utsikt til Farøy.  Foto: Trygve Skramstad
Noen av Grimstads eldre trehus.  arkivfoto
I Lillesand ligger trehusene tett.  Foto: Lars Hoen
Gatemiljø i Risør.  Foto: Lars Hoen
Lyngør, uthavnen utenfor Tvedestrand.  arkivfoto
Ny-Hellesund i Søgne kommune.  Foto: Lars Hoen
Rasvåg på Hidra, utenfor Flekkefjord.  Foto: Kjartan Bjelland
Loshavn, utenfor Farsund.  ARKIVFOTO
Sælør i Lyngdal kommune.   Foto: Tom Arild Støle
Uthavnen Mærdø utenfor Arendal  Foto: Sondre Steen Holvik

Se bildeserie av verdifulle sørlandsperler øverst i artikkelen.

- «Vi prioriterer for tiden Stavkirkene». Det er svaret vi får fra Riksantikvaren når vi søker om midler til brannsikring. Det er småpenger på budsjettene, sier fylkeskonservator i Vest-Agder, Frans-Arne Stylegar.

- Vi søkte nylig om noe brannutstyr til ei uthavn. Vi fikk melding om at alt for tiden går til stavkirkene. Det er mange år siden det var betydelige midler til brannsikring, bekrefter fylkeskonservator Thomas Hirsch i Aust-Agder

Begge mener Sørlandets unike trehusmiljøer er for dårlig sikret. De mener mye er for tilfeldig og for mye opp til om hva kommunepolitikerne tar seg råd til.

- Disse verdiene kan ikke måles i penger, sier Stylegar. - Norge har penger, men vi mangler at litt flere av dem brukes til å ta vare på våre uerstattelige verdier, sier Hirsch.

Kun her på Agder

Hvor verdifulle er egentlig trehusbebyggelsene på Sørlandet?

- Du kan ikke spørre meg om å rangere de fem viktigste bygningsmiljøene i mitt fylke. For det går ikke an. Tettbebyggelsen i Mandal, uthavner som Sælør og Loshavn. Rasvåg på Hidra. Farsund. Posebyen i Kristiansand. Hollenderbyen i Flekkefjord. Ny-Hellesund. Helt uerstattelige klenodier, uttaler Stylegar i Vest-Agder.

Hadde han fått noen millioner kroner til brannsikring, hadde han prioritert uthavnene først, siden det er snakk om øyer og lang vei for brannvesenet.

- Hvor i Europa finner du uthavner lik dem vi har langs Agderkysten? Svaret er: Bare på Agder, legger han til.

Hirsch i Aust-Agder strever også med rangeringen:

- Risør har størst trehusbebyggelse og Lyngør har en stor bebyggelse. Men vi har Tyholmen i Arendal. Tvedestrand, Mærdø, Grimstad og Lillesand. Det ville vært katastrofe med storbranner i alle disse områdene, sier han.

Noe sikret, noe ikke

- Risør har fått ekstra midler til brannsikring. Tvedestrand har en del tiltak, blant annet utvendig sprinkleranlegg. Lyngør har brannbåt — og redningsselskapets båt har vannkanon. Arendal Rådhus er godt sikret, men Tyholmen er generelt er dårlig sikret. Lite på Sørlandet kan sammenliknes med beredskapen på Røros, som har et ekstremt godt alarmanlegg og hvor mange bygninger er sprinklet, sier Hirsch i Aust-Agder.

- I Posebyen er brannvarslerne koblet direkte til brannvesenet. Brannsikkerheten varierer sterkt, siden kommunene prioriterer ulikt. I Ny-Hellesund har fylket bevilget til utstyr. Mye kunne og burde vært langt bedre, sier Stylegar.

Ber Norge bidra

Begge fylkeskonservatorene mener landsdelen burde kjempe for å få regjeringen til å prioritere brannsikring langt høyere.

- Vi burde hatt en nasjonal plan for Sørlandets trehusbebyggelse, med bevilgninger til å sikre våre umistelige verdier, sier de.

- Lærdal-brannen er fryktelig, men jeg ble faktisk lettet. Jeg så storbrann på fvn.no, men heldigvis var det ikke i Mandal eller Posebyen, sier Stylegar.

Brannsjefene er bekymret

Landsdelens brannsjefer frykter storbrann itrehusbebyggelsen. De er enige om at Norge burde ta seg råd til ordentligesikringstiltak.

Brannsjef Jan Røilid i Kristiansandregionen Brann— ogredning:

- I Posebyen er mange huseiere frivillig med på en ordningmed brannvarsler tilkoplet brannvakta, og vannforsyningen er økt. Vi har ogsåinvestert i spesialutstyr til å slokke inne på loft, en såkalt skjærslokker,som du kan sammenlikne med en gigantisk høytrykkspyler som kan skjære seggjennom vegger. Mer bør gjøres. I Lillesand skal vi i gang med en tiltaksplan.I uthavnene fokuserer vi på forebygging. Jeg skulle gjerne sett en effektivnasjonal sikringsplan.

Brannsjef Jon Inge Aasen i Brannvesenet Sør:

- I gågata i Mandal har vi automatisk varsling, i Strandgatamellom Torvet og Fiskebrygga er det installert både utvendig og innvendigsprinkling, omtrent som på Røros. I Loshavn går brannvarslerne i alle byggdirekte til brannvesenet. I Farsund har vi ingen spesielle tiltak, men visetter nå i gang et større arbeid for hele regionen. Ofte er enkle tiltak nok,søppelhåndtering for eksempel. Også jeg skulle gjerne hatt en nasjonal standardmed bevilgninger. For verdiene er uerstattelige.

Brannsjef Hans Henrik Bakke, i Østre Agder brannvesen:

- Tvedestrand og noe av Tyholmen er fasadesprinklet. I Risører det gjort betydelige tiltak. Vi burde hatt en enhetlig plan for allverneverdig trehusbebyggelse. Det handler om penger. Trehusbebyggelsen errisikoområder. Vi burde hatt varmesøkende kameraer i trehuskonsentrasjonene.Dette er kameraer som kan måle temperaturøkninger i byområder, på loft ellerandre steder. Når disse kobles til 110-sentralen, kan brannvesenet rekke framfør tragedien er ute og ha større mulighet til å hindre slike katastroer som viser i Lærdal.

Brannsjef Tore Olsen i Grimstad:

-  Brannsikringen er ikke godt nok. Vi har bygdut antall brannposter og kartlagt en del tiltak som bør settes inn. Jeg skullegjerne hatt betydelig mer penger til sikring og forebygging. Jeg er enig i atdet trengs en nasjonal plan og standard for sikring av verneverdigtrehusbebyggelse.