KRISTIANSAND: Verken Bjørn Beraas eller Steinar Andersen Steinsland behøvde å gå langt.

Den lokale varianten av det berømte vintersportsstedet i Sveits er nemlig bakken ned gjennom skogen fra Nikkelveien på Tinnheia, lokalt kjent som promilleveien, til nedre del av Hannevika, der anleggsfolkene på Vågsbygdveien har sin base.

Jeselig fort

Underveis må diverse svinger forseres, om ikke like mange som i utforløypa der franskmannen Henri Orellier vant olympisk gull i 1948. — Men det kunne jammen gå jeselig fort her også, opplyser Bjørn Beraas, opprinnelig fra Vegårshei, derav uttrykket.

Han har bodd på Tinnheia i minst 40 år, og er vel kjent med snarveien gjennom skogen med det vintersportslige navnet.

— Denne bakken ble flittig brukt av unger på ski. Men det var nok mest før i tiden, antar Beraas.

Raskeste gangvei

Steinar Andersen Steinsland hadde også hørt om St. Moritz et sted på Tinnheia, men uten å vite nøyaktig hvor.

Så ville altså tilfeldighetene at han kom gående gjennom St. Moritz, uten selv å være klar over det, mens Nært var der og snakket med Beraas om bakken med det berømte navnet, der ganske mange fra Tinnheia går når de tar raskeste gangvei til byen.

De aller fleste av bakkebrukerne er trolig like uvitende om at de faktisk går gjennom en flik av Sveits, med navn etter stedet som også arrangerte OL da Johan Grøttumsbråten vant gull i både 18 kilometer langrenn og kombinert i 1928. Hvorfor St. Moritz ble navn på den lokale bakken, er uvisst.

Det har i alle fall ikke med edelweiss å gjøre.

I lokale St. Moritz så vi bare hvitveis og leirfivel, best kjent som hestehov.