Det summer over butikkdiskene og restaurantbordene. Luften er fylt av all verdens dufter, alt fra sjøvann ved fiskedisken, via blod og rødt kjøtt hos pølsemakeren, til stram og deilig ostemugg borte hos den franske butikken.
Merethe og Ole Johan Rogstad har satt seg godt til rette foran et pintxosutsalg i Mathallen - Oslos mest populære sted for alle som er ute etter gode smaker fremfor lav fettprosent på maten.
Å holde seg i form er blitt en livsstil for mange, og noen ganger kan en få inntrykk av at hele Norge trener hyppig og mesker seg sjelden.
Nå slår illusjonen sprekker, skal vi tro Ipsos MMI. Undersøkelsen Norske Spisefakta viser nå at mosjons- og treningsiveren flater ut.
Samtidig er det igjen flere av oss som ikke lenger synes at sunnhet er det viktigste når vi velger mat – men smaken.
– Dette her er jo ikke spesielt magert, sier hun og peker på pintxosen som innehaveren av Barramon, Tore Kristian Tofte, frister dem med.
I god spansk tradisjon er det ikke akkurat slankemat som blir servert, men masse smak.
– Det viktigste er jo at den maten vi spiser til hverdags er sunn, da er det jo enklere å legge mindre vekt på det sunne når vi ellers skal kose oss eller ha fest, sier ekteparet Rogstad.
Som når de skal på tur til hytta, må de alltid innom Annis Pølsemakeri på Ringebu for å få seg pølser med god smak.
– Ikke spesielt magert
– Jo, dette kjenner vi oss igjen i, sier ekteparet og sier at det er viktig med god smak på maten og at det ikke alltid må være sunnest mulig.
– Det optimale er jo en god kombinasjon, mener Merethe, som så mange andre har vært gjerrig på smak og fett da hun skulle kvitte seg med noen kilo.
Reelt trendbrudd
Ekteparet i Mathallen er et godt eksempel på et skifte i nordmenns oppmerksomhet rundt sunnhet.
– Helse er fortsatt viktig for oss, men vi ser et reelt trendbrudd i både trening og sunn mat, sier seniorkonsulent John Spilling i Ipsos MMI.
Han har sett på trender innen mat og drikke i Norge, inkludert hvordan vi trener og ser på helse, gjennom undersøkelsen og databasen Norske Spisefakta, som gjennomføres annethvert år.
I foregangsbyen Oslo brøt trenden i 2013
– Det har over lang tid vært en oppsiktsvekkende forbedring av vår oppfatning av helsen vår. Vi har valgt sunnere mat, vi har løpt ned treningssentrene, vi har lest innholdsfortegnelsene på maten vi kjøper, sier Spilling.
Folk har siden begynnelsen av 2000-tallet stadig vurdert sin egen helse som bedre. I samme periode har interessen for helseriktig kosthold steget tilsvarende.
Han mener det derfor er ganske oppsiktsvekkende å konstatere at interessen etter ti års sammenhengende økning nå har passert toppen.
– Vi så dette trendbruddet i Oslo alt i 2013. Oslo er en foregangsby, det som skjer her, bruker å smitte over på hele landet noen år etter. Nå ser vi at trenden sprer seg, derfor er vi ganske trygge på at dette er et trendbrudd, sier Spilling.