OSLO: Fædrelandsvennen avslørte i juni i fjor at en del kommuner har mottatt penger som skulle gå til psykososial oppfølging av 22. juli-ofrene, uten å ha noen ofre å bruke pengene på. Samtidig sliter andre kommuner med å følge opp de ungdommene de har ansvaret for.

Onsdag slapp Helse— og omsorgsdepartementet nyheten om at regjeringen har bevilget ytterligere 50 millioner kroner til oppfølgingsarbeid i kommunene for terrorofrene. Disse midlene skal utelukkende gå til kommuner som har konkrete behov og prosjekter.

Beate Vatndal i Støttegruppa etter 22. juli er en av dem som har vært engasjert i fordelingen av disse pengene.

— Vi er selvsagt glade for de ekstra midlene, og håper de kommunene som har slitt med å gi et godt nok tilbud klarer å gjøre det nå. Men jeg må si jeg er skuffet over mange av kommunene, sier hun.

Lite konkret

Vatndal har gått gjennom alle brevene der kommunene rapporterer om hvordan de såkalte skjønnsmidlene er brukt, og hva de har gjort for ofrene etter terrorhandlingene.

— De skriver gjennomgående veldig lite konkret. Det er ikke så godt å få øye på hva som er gjort. Derfor er det veldig bra at departementet nå har kombinert de friske pengene med tydelige krav til konkret arbeid, sier hun.

Larvik kommune hadde for eksempel fått 460.000 kroner, uten å kunne redegjøre for hvordan midlene var brukt, og uten at kommunen kunne melde om innbyggere som var direkte berørt av terroraksjonen i den forstand at de var i regjeringskvartalet eller på Utøya 22. juli 2011. Det var problemer blant annet i Vestfold og Møre og Romsdal. Agderfylkene hadde fordelt midlene korrekt.

Strengere krav

– Det skal kun tildeles penger etter søknad, og vi har gjort om på prioriteringssystemet slik at de fylkene som har flest rammede, får mest penger, uttalte statssekretær Kjell Erik Øye i Helse- og omsorgsdepartementet til NRK da departementet slapp nyheten om det ekstra tilskuddet.

Etter å ha utbetalt først 80 millioner i 2011 og deretter 50 ekstra i 2012, er ekstramidlene til psykososial oppfølging etter terrorangrepet der kommet opp i 180 millioner kroner.

– Det er et helt klart budskap om at kommunene skal være åpne om hvordan de bruker pengene. Vi forventer at de bruker pengene til det de søker om, og også at de returnerer penger som de ikke bruker, sa Øye.