Ga 22. juli-penger til kommuner som ikke ble rammet

Millionbeløp som skulle gå til psykososial oppfølging av 22. juli-ofrene gikk til kommuner som ikke ble rammet. Nå reagerer støttegruppen kraftig.

Publisert: Publisert:

OPPRØRT: Trond Blattmann, leder i støttegruppen etter 22. juli, reagerer på at en rekke kommuner har fått skjønnsmidler til psykososial oppfølging etter terroren uten å være rammet. Han krever at pengene sendes tilbake, og kommer de rammede kommunene til gode. Bildet er fra Sundvollen hotell tidligere i år. Foto: scanpix

Denne artikkelen er over syv år gammel

OSLO: Terroranslagene i Oslo og på Utøya satte dype spor hos voksne og barn over hele landet. Derfor bevilget Stortinget til sammen 130 millioner kroner i ekstramidler til psykososial oppfølging av ofrene. Pengene skulle fordeles av fylkesmennene til berørte kommuner.

Fædrelandsvennen kan i dag fortelle at et millionbeløp har gått til kommuner som ikke mistet noen i terroren eller hadde ungdom som ble traumatisert på Utøya.

Vi har kontaktet alle 18 fylkesmennene for å sjekke fordelingen av pengene. De fleste fylkene har kun fordelt midler til kommuner med rammede familier. Men tre fylker har fordelt pengene på alle kommunene sine.

Trond Blattmann, leder i støttegruppen etter 22. juli, er opprørt.

— Det finnes fortsatt ungdommer som ikke får oppfølgingen de skal ha. Og det finnes mange som måtte vente altfor lenge på hjelp. Noen kommuner har for dårlig økonomi til å følge opp dem som trenger det. Da er det ille å høre at noen av disse viktige ekstramidlene er på avveie, sier han.

I Vestfold, Telemark og Møre og Romsdal har samtlige kommuner fått litt hver av pengene, også dem som ikke var rammet. Beløpene varierer fra 10.000-20.000 kroner til nesten en halv million. Til sammen utgjør beløpet rundt to millioner kroner.

I retningslinjene heter det at bevilgningens formål er å dekke "ekstraordinære utgifter til psykososial oppfølging i kommunene etter terroranslaget 22. juli, og at fylkesmannen skal ta hensyn til kommuner som har enkeltpersoner med særlig omfattende oppfølgingsbehov".

Ba Stoltenberg om hjelp

Trond Blattmann, leder i støttegruppen etter 22. juli, er opprørt over tankegangen i de tre fylkene som har fordelt midlene til alle kommunene.

— Det burde ikke være mulig å misforstå hva som var hensikten med disse pengene. De skulle gå til å hjelpe dem som var rammet av terroren, sier Blattmann.

Saken har opptatt støttegruppen veldig, og Blattmann sier han har tatt saken opp på høyeste nivå.

— Jeg har to ganger tatt saken opp i møte med statsminister Jens Stoltenberg. Jeg har også spurt i Kommunaldepartementet og hos Helsedirektoratet, sier han.

Når Fædrelandsvennen legger resultatet av avisens kartlegging fram for Blattmann, sier han:

— Send pengene tilbake! Det er det de bør gjøre, kommunene som har fått av disse midlene, hvis de ikke er direkte berørt. De må sende pengene tilbake til fylkesmannen, så de kan fordeles ut igjen til dem som trenger det.

Varierende tilbud

Fylkesleder for støttegruppen i Vestfold, Beate Vatndal, beskriver en sterkt varierende praksis i kommunene i sitt fylke.

— Vi er veldig godt fornøyde med Tønsberg kommune og kriseteamet der. Få med det! Samtidig har vi hatt en intern kartlegging, som avdekket at ungdommene fra Svelvik og Sande ikke får oppfølgingen de mener de trenger, sier hun.

Fylkesmannen i Vestfold fordelte skjønnsmidlene for 2011 på alle fylkets kommuner (se egen sak). I 2012 har midlene blitt spredt på kun fire av de 14 kommunene, og i år fikk verken Svelvik eller Sande noen av disse ekstrapengene til psykososialt arbeid.

Støttegruppen sier det var sju kommuner i Vestfold som ble rammet direkte av terrorhandlingene.

Minst 160 kommuner rammet

I et brev fra Helse- og omsorgsdepartementet, som fulgte den første tildelingen av midler i november 2011, refereres et anslag på totalt 160 norske kommuner som ble direkte berørt av terrorhandlingene. Anslaget er usikkert. Alle fylkesmennene har spurt sine respektive kommuner om behovet etter dette. I noen tilfeller har antallet økt.

I Møre og Romsdal anslår Helsedirektoratet i et brev at ni kommuner ble direkte rammet. I et brev Fædrelandsvennen har fått tilgang til gis en oversikt som viser at samtlige 36 kommuner i dette fylket fikk støtte.

I Telemark fikk alle 18 kommuner penger fra de ekstra skjønnsmidlene i 2011, mens kun 12 fikk i 2012. Her anslo Helsedirektoratet i et brev at kun sju kommuner var direkte rammet.

Kurs for kommuneansatte

Aust-Agder og Vest-Agder er blant fylkene som har fordelt de ekstra skjønnsmidlene kun til direkte berørte kommuner.

— Vi tok signalet som fulgte med disse ekstramidlene, og har kun fordelt dette blant de fem berørte kommunene i Vest-Agder, sier fungerende fylkeslege Toril Hagerup-Jenssen til Fædrelandsvennen.

I Møre og Romsdal gikk imidlertid deler av pengene til kurs for kommuneansatte, også i kommuner som ikke ble rammet av terrorhandlingene.

— Vi ga noen penger til alle kommunene som et grunnbeløp da vi kartla hvem som var berørt i 2011. Vi har også gitt noen penger til kursvirksomhet for å stå bedret rustet til å håndtere denne situasjonen og andre kriser videre, sier fylkesmann Lodve Solholm.

Selv om de berørte kommunene har fått mest, har alle de 36 kommunene i Møre og Romsdal fått minst 32.000 kroner hver av de aktuelle skjønnsmidlene.

- Regjeringen ga klare forutsetninger

Statssekretær Ragnhild Mathisen (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet sier at forutsetningen for 22.-juli-pengene var at de skulle gå til kommuner hvor det er behov for psykososial oppfølging.

— Dette er også nok en gang understreket i brev av 30. mars 2012 til alle landets fylkesmenn, hvor departementet presiserer at fylkesmennene skal fordele midlene på bakgrunn av sin kjennskap til behovene i den enkelte kommune. Fylkesmennene skal ta hensyn til kommuner som har enkeltpersoner med særlig omfattende oppfølgingsbehov, sier Mathisen til Fædrelandsvennen.

Helse- og omsorgsdepartementet har for 2012 i enkelttilfeller bedt Fylkesmannen gjøre en ny vurdering av fordelingen.

- Aldri aktuelt å sende pengene tilbake

En av de tre fylkesmennene som har fordelt midlene blant alle sine kommuner er Vestfold. Støttegruppen etter 22. juli har reagert spesielt på Vestfolds praksis. Paul Hellesnes, rådgiver hos fylkesmannen i Vestfold, forklarer hvorfor Larvik fikk en andel av pengene som skulle gå til ofrene etter terroren.

— Det ble jo gitt signaler om at disse midlene skulle brukes der hvor det var et ekstra behov for psykososial oppfølging. Men da vi henvendte oss til kommunene i første omgang, kunne de ikke dokumentere utgifter i samme størrelsesorden som den rammen vi skulle fordele, som var nærmere tre millioner. De som kunne dokumentere krav, fikk dette dekket, sier Hellesnes.

- Men da visste dere vel hvor behovet lå?

— Jo. Men dette er skjønnsmidler, og vi kunne fordele pengene dels etter skjønn og dels etter innbyggertall. Det var jo aldri aktuelt å sende pengene for 2011 tilbake. Det vi gjorde, var å fordele resten av pengene mellom alle kommunene i fylket. Selv om ikke alle var rammet direkte.

I 2012 la fylkesmannen i Vestfold seg på en mer restriktiv linje.

— For 2012 ble midlene i sin helhet fordelt til Sandefjord, Tønsberg, Nøtterøy og Stokke. Vi har også lagt til 350.000 fra de ordinære skjønnsmidlene.

Særlig rettssaken bidrar til kostnader for Tønsberg, som også har flere rammede.

Fikk 460.000 kroner uten å være rammet

Ordfører Rune Høiseth (Ap) i Larvik kommune er overrasket av at kommunen fikk 460.000 kroner til psykososial oppfølging.

— Var det så mye? Jeg skal minne rådmannen om at vi må ha en oversikt over hvordan pengene ble brukt, sier han når Fædrelandsvennen tar kontakt.

Riktignok hadde kommunen en kondolanseprotokoll liggende ute, og aktiverte kriseteamet på et tidspunkt etter 22. juli. Men ordføreren sier at det ikke var noen i Larvik som ble direkte rammet av terroren.

- Hadde dere noen ofre for terroren bosatt i Larvik som trengte ekstra oppfølging med disse midlene?

— Nei. Heldigvis var vi forskånet for å være direkte berørt i Larvik. Mange her hadde venner som var på Utøya, og jeg kjente flere gjennom partiet. I kommunen aktiverte vi kriseteamet en periode til vi fikk kartlagt om vi har rammet direkte. Men vi var altså ikke det, sier ordfører Høiseth.

Fædrelandsvennen fikk fredag ettermiddag ikke noen ytterligere forklaring på hvordan pengene i Larvik faktisk ble brukt.

Publisert: