OSLO/MANDAL: I det øyeblikk KNM «Storm» er ferdig utstyrt og trent vil den utgjøre en lynrask og slagkraftig del av fremtidens sjøforsvar. Klokkertroen på at fartøyet til slutt skal bli perfekt, og bevisst fokus på at jobben i marinen skal være forenlig med familieliv, har sørget for at besetningen fortsatt er intakt, sier skipssjef Espen Rasmussen (40), til Aftenposten.
Symbol på forsinkelse
MTB-ene er blitt et symbol på det nye, men forsinkede norske Forsvaret. Den første, KNM «Skjold», ble sjøsatt allerede i 1999. Så meldte det ene problemet seg etter det andre. Heldigvis var noen av de mest omfattende, som nødvendig ombygging av hele motorsystemet på «Skjold», gjort unna før Rasmussen og hans besetning startet prosessen med «Storm». Men de 15-20 som tilhører besetningen har fulgt utviklingen av båten siden 2005. — Da begynte jobben. Før «Storm» ble bygget reiste vi rundt i verden til utstyrsleverandørene. Vi har fra tid til annen besøkt verftet i Mandal, og vært med på å utvikle båten og våpnene, som fra leverandøren på Kongsberg. Vi skal jo kunne alt, sier Rasmussen.
— I tillegg til motorsystemene var kraftige vibrasjoner et stort problem?
— Ja. Her har vi nå kommet et skritt videre og tester nå ut nye akslinger. Det ser lovende ut.
— Hvordan har dere klart å holde på motivasjonen mens «Storm» skulle bli klar?
— Det har vært så spennende dager. Jeg har også lagt vekt på fleksibilitet, slik at det skal være mulig å pendle fra Haakonsvern i Bergen, som er vår base, og ned til Mandal. Vi har sørget for å jevnlig involvere familiene våre i sosiale sammenhenger, sier Rasmussen.
Den første MTBen skulle ha vært levert til Sjøforsvaret på senvinteren i fjor.
Var kald kriger
I halvannet år har besetningen nå seilt med «Storm», mens den fortsatt er verftets eiendom. «Storm» er nå den av MTB-ene som er kommet lengst, men også søsterfartøyene «Skudd» og «Steil» seiler og nærmer seg et stadium der de kan overtas av Forsvaret.
I årene som er gått har MTB-ene, som nå helst skal kalles kystkorvetter, fått helt nye oppgaver.
— Hvordan har det vært å trene med et fartøy som to forsvarssjefer har foreslått å kutte ut, og som noen mener tiden har løpt fra?
— Vi har ikke latt dette påvirke oss. Kald krig-tanken er helt borte, men disse båtene er i stand til å håndtere alle moderne scenarier. Vi har hele spekteret fra en kraftig kanon til våpen ned på håndvåpennivå. Og på sikt sjømålsmissiler. Vi har stor stridskraft allerede, sier Rasmussen.
Fædrelandsvennen/Aftenposten